Fødsels-veene
Av Gunnar Nilsson
Katastrofene er tegn i tiden
Vi har i det siste opplevd katastrofer på nært og fjernt hold; jordskjelv, flodbølger og storm.
Hvordan skal vi se på katastrofene? Ja, det første vi skal si, er at de ikke skjer på slump. Det fins ingen tilfeldigheter. Men vi må være bevisste på hvilken tid vi lever i. Vi må tenke på at vi lever i den siste tid. Tegnene tyder på det. Avslutningen nærmer seg, og da skal fødsels-veene gå over jorden. Den siste tid er også på en særlig måte dommens tid.
Bibelen taler på mange steder om katastrofer, jordskjelv, sverd, villdyr og storm. «Fra Herren, hærskarenes Gud, skal det komme en hjemsøkelse med larm og brak og veldige drønn, med virvelvind og storm og fortærende ildslue» (Jes 29:6). Vi kan lese i Åpenbaringsboken om slike omveltninger; og om vi skal sammenligne med de katastrofer som ble kjent i vinter, så er de nesten som ingenting mot det som er i vente.
Det skal komme katastrofer når den blekgule hesten rir ut, som skal ramme en fjerdedel av jorden; sverd, pest, sult og villdyr! Og senere skal en tredjedel av jorda bli oppbrent. Det blir en tid da ingen trygghet kan garanteres. Vi kan vel anta at vi nå står ved begynnelsen til den nød som da skal komme over jorden.
Vi kommer helt sikkert til å se flere katastrofer. Også i verdslig sammenheng venter man jo og taler om «superinfluensaen», som kommer til å ramme også oss. Formodentlig vil det ikke finnes noen vaksine før det er for sent, enten det nå blir fugleinfluensaen eller noen annen, men det kommer. Kanskje, som man antar, med ca. 60 % dødelighet blant dem som blir smittet. Men ingen vet. Bare at det kommer.
Er det ikke dystert? Jo, for denne verdens mennesker, som har sitt alt her i verden. Men for den som begynte i Jesu navn, er det ikke dystert. Løft hodet, for deres forløsning stunder til! Den som ikke frykter Gud i denne tid, han må frykte sverd, pest, storm og jordskjelv. Men den som frykter Gud, behøver ikke frykte noe annet.
Men hvordan skal vi se på katastrofene? Vi får nok se det som er blitt sagt før, at det er til straff for de ugudelige og til prøvelse for de troende. Og vi burde nok takke om også vår jordiske eiendom skulle bli rasert. Ingen ting skjer tilfeldig. Herren vil kan hende gjennom slike ting knytte oss nærmere til seg, så vi ikke skal bli bundet så fast til det som vi snart skal forlate.
Vi har syndet
Stormen her i Småland rammet det som er blitt kalt «bibelbeltet». Vi bør kanskje si med Jeremia: «Om våre misgjerninger vitner mot oss, Herre, så vis oss likevel nåde for ditt navns skyld! For våre overtredelser er mange, mot deg har vi syndet» (Jer 14:7). Visst har vi det, og ikke bare verden og den døde tro, men vi har syndet. Vi har vært overfladiske og verdslige!
Herren sier gjennom profeten Sefanja: «For min dom er at jeg samler hedningefolk, sanker riker sammen, utøser min harme over dem, all min brennende vrede» (Sef 3:8).
Er det dette vi ser? EU utvides, folk og kongeriker samles mange steder i verden for å oppnå fred og velstand, tror man. Men Bibelen sier noe annet: «…for at jeg skal utøse min harme over dem, all min brennende vrede». Det er ikke land og regjeringer som bestemmer, heller ikke folkeavstemninger. Det er Herren som gjør det. «Jeg skal samle!»
Store omveltninger ligger helt sikkert foran oss. Kanskje dette året, kanskje lenger fram, vi vet ikke. Heller ikke våre land kommer til å bli sparte. Men de ugudelige skal føre et ugudelig liv; de kommer ikke til å bry seg mer enn hva de gjorde på Noas tid.
Vår velferd er rasert når regjering og storting bestemmer seg for å drepe barna i mors liv, og likestiller homoseksuelt samliv med ekteskap. Det fins intet land eller noen kultur som ikke har gått under, når man har slått inn på den vegen. Vi har jo så tydelige eksempler i Bibelen fra Sodoma og Gomorra, og vi har mange andre eksempler fra historien. Vår velferd er rasert med bistand fra kristenheten, fra kirker og organisasjoner. Det hjelper ikke hvilke partier som kommer til å regjere, og hvor kloke man tror seg å være; dommen nærmer seg. «Jeg samler hedningefolk, sanker riker sammen, utøser min harme over dem, all min brennende vrede.»
Profeten Jeremia bad for sitt folk. Men vet dere hvor tragisk det gikk? Herren svarer ham: «Du skal ikke be om noe godt for dette folket!» (Jer 14:11). Da er det en forferdelig tid. Er vi snart der? Men også da var det noen som ble reddet. Alt håp er ikke ute. Jeg tror at også i denne tiden reiser Gud opp et folk for seg. «Men jeg vil la det bli tilbake hos deg et bøyet og ringe folk, og de skal ta sin tilflukt til Herrens navn» (Sef 3:12). Og Jesaja sier at det skal bli en stubb igjen, og den stubben skal være en hellig sæd.
Frelsens mulighet
Også i den siste tid, i Laodikeas forsamling, er det mulig å bli frelst. Om noen hører! Kanskje er håpet minst for de religiøse, de som har troen i parykken, de vanekristne. De som på en måte er blitt så vaksinerte, at det synes som om de aldri kan få den slags sykdom som sann kristendom anses å være. Men også blant dem kan det skje. Kanskje går Ordet, som i den første tiden, til hedningene. Men jeg tror at Gud kan reise opp mennesker her heime også, midt iblant vantro og frafall. Det er en glede å se at noen, selv om de ikke er mange, finner sin Frelser. Det er som en vitamininnsprøytning, det er som å få barn og omgås med dem. Det er en fornyelse og det forynger sinnet. Må Herren bevare dem som blir født i denne sene tiden, så de ikke smittes av vår tids vantro og fornektelse av Guds ord. Og må vi alle holde ut i den korte tiden som er igjen, når vantroens og fornektelsens vinder blåser på oss, så vi ikke snur oss etter vinden, men vandrer frimodig som Jesu etterfølgere. Gå mot strømmen! Det gjør jo den levende laksen. Den døde flyter bare med. Og vi må ikke sørge om vi får lide litt i vår Herres etterfølgelse. Det var verre om alle talte vel om oss. «Ve dere da!»
Dette er ikke tiden for kristne å henge med hodet eller tape motet, som vi kan bli fristet til. Nei, det er tid for å sette sin lit til Herren, til å leve med Jesunavnet i munn og hjerte. «Der skal være en hytte til skygge mot heten om dagen og et tilfluktssted, et skjul mot vannskyll og regn» (Jes 4:6). Må du være i den hytten – i Guds hånd!
(Oversettelse: Ragnar Opstad)