Misunnelse
Av Karl Notøy
Misunnelse er en av de største krefter som finnes på vår syndige jord. Den er et utslag av egoisme og selvhevdelse. Det var misunnelse som var årsak til at fariseerne overgav Jesus til Pilatus for korsfestelse. Beretningen om det første broderdrap finner vi allerede på et av Bibelens første blad. Av misunnelse drepte Kain sin bror Abel.
Også langt inn i de kristnes rekker finner vi misunnelse. Den framstår gjerne som baktalelse. Er det noe som ødelegger de helliges samfunn, er det misunnelsen.
Bibelen sier at kjærligheten misunner ikke. Det skulle være en stor glede for oss dersom det går godt for en bror eller ei søster, enten det er materielt, eller spesielt dersom det er på det åndelige område. Den som ligger under for misunnelse har det vondt, og trenger vår forbønn og omsorg.
Bibelen oppfordrer oss til å tjene hverandre i kjærlighet, med de nådegaver vi har fått. Vi skulle se på våre evner og talenter som en gave fra Gud. Det er noe vi har fått til forvaltning, og ikke til selvhevdelse. Bruker vi de evner som vi har fått, skal vi slippe å svare for det vi ikke har. Målet er å hjelpe hverandre til himmelen, ikke å misunne hverandre. Vi har det så godt materielt, vi lider ingen nød, derfor har vi heller ingen grunn til å gjemme på misunnelse.
La oss bruke våre krefter til å vinne andre for himmelen. Da skulle vi ikke gjøre som disiplene da de trettet om hvem som var den største. La oss heller støtte og oppmuntre hverandre i denne onde og vanskelige verden. Den som vil være størst blant dere skal være alles tjener, sa Jesus. Da må vi sette de andre høyere enn oss selv. Innfor Gud er det ingen forskjell på oss. Den kristne menighet består av syndere som trenger den samme nåde. La oss derfor ikke leve for oss selv, men for ham som døde og oppsto for oss!
|
|