Bibelen er full av vitnesbyrd om hva det betyr å være en kristen. Paulus vitner at Kristus er hans liv, rettferdiggjørelse, helliggjørelse, fred og frihet:
For meg er livet Kristus og døden en vinning. (Fil 1:21)
Slik var det en gang med noen av dere. Men dere har latt dere vaske rene. Dere er blitt helliget, dere er blitt rettferdiggjort i den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd. (1Kor 6:11)
For han er vår fred, han som gjorde de to til ett og brøt ned det gjerdet som skilte dem, fiendskapet. (Ef 2:14)
… for de falske brødres skyld som hadde sneket seg inn. De var kommet for å lure på vår frihet, den som vi har i Kristus Jesus, for å kunne gjøre oss til treller. (Gal 2:4)
Martin Luther sa det slik: Kristus er den jeg tror på, og hvem jeg elsker, om så alle paver og ugudelige forakter ham. Det er også mitt vitnesbyrd. Ham må jeg tro og elske.
For meg betyr det å være en kristen for det første å være døpt. I dåpen ble vi forenet med Jesu død og liv, ved at Guds Ord og løfte virket sammen med vannet. I og med at vannet er knyttet til hans Ord, er dåpen en renselse i Jesus Kristus, der han kler og bevarer meg i sin rettferdighet.
For det andre er det nødvendig å høre og lytte til hans Ord. Det er umulig å være en kristen uten å ta imot Ordet i tro. «Så kommer da troen av forkynnelsen som en hører, og forkynnelsen som en hører, kommer ved Kristi ord». (Rom.10:17)
Det er nødvendig at Ordet forkynnes i forsamlingene, slik at vi får høre det slik som det står. For Guds Ord skal ikke vende tomt tilbake, men utføre det Herren vil. Da er vi er avhengige av at Guds Ord forkynnes rent og sant. Falsk og løgnaktig lære må avises, og ikke anvendes i Guds forsamlinger.
For det tredje kan jeg ikke unnvære nattverden. Her får vi Jesu kjød og blod, som er synlig tilstede. Jesus sa: «Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, han blir i meg og jeg i ham». (Joh 6:56)
For det fjerde er det å være en kristen noe som vises i livet. Våre liv vitner om vår tro. I Mat 5:16 leser vi: «Slik skal dere la deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør og prise deres Far i himmelen».
Til slutt vil jeg hilse med Jak 2:14-16:
Mine brødre! Hva gagner det om noen sier at han har tro, når han ikke har gjerninger? Kan vel troen frelse ham? Dersom en bror eller søster ikke har klær, og mangler mat for dagen, og en av dere sier til dem: Gå bort i fred, varm dere og spis dere mette! – men ikke gir dem det legemet trenger, hva gagner da det?
Vitnesbyrd av Natalia Mozer