Jesus døde for oss
Av Johannes Thorvaldsen
Det er viktig at vi deler med hverandre noe av det beste vi vet om Jesus. Nå vil jeg fortelle noe jeg har hørt:
På det gamle kvinnefengslet i Oslo lå det en fange og skulle dø. Tenk at en kvinne kan komme i fengsel, dere. Hun hadde sikkert vært en liten, snill pike engang, med klare øyne og et fint smil. Men så lekte hun med synden. Og siden lekte synden med henne. Hun var i lyset, men kom inn i mørket, syndemørket.
Nå skulle hun altså dø. Fengselspresten var hos henne og leste Guds ord for henne. Hun kom inn i lyset igjen, lyset fra Jesus.
Går det an å komme inn i lyset så skitten og syndig? Ja, tenk – så stor en frelser og så god er Jesus!
Nå skal dere høre hvilket vers presten leste for denne fangen som det siste. Det står i 1. Johannes brev 1:7: ”Men dersom vi vandrer i lyset, likesom han er i lyset, da har vi samfunn med hverandre, og Jesu, hans Sønns blod renser oss fra all synd”.
Det var ikke lett for denne kvinne å tro dette. Men til slutt fikk hun hvile i det. Hun hvisket for seg selv ordene om igjen og om igjen: ”…renser fra all synd, – all synd”. På det gikk hun heim til himmelen.
Dagen etter tok presten en avis og leste. På første siden sto det med store bokstaver: Kong Oskar den annen døde i natt. Det var kongen i Sverige. I stykket om hans død sto det: ”Det siste dronningen leste for kongen, var dette ordet: Jesus, hans Sønns blod renser fra all synd”.
”Tenk!” sa presten til seg selv, ”en fange og en konge døde samme natt. Og begge døde i tillit til den samme frelse. Og begge trengte den samme Frelser. Og Jesu blod var nok for dem begge”.
Det er påskelørdag når jeg skriver dette. Dette vi har for oss i andakten her, er vårt påskebudskap. Jesus døde for oss.
Kjære barn og unge! La påskebuskapet få plass i hjertet og i livet. Det er stort å kunne møte en tilgivende Frelser i døden.
Men det er enda større og bedre å møte denne Frelser i livets glade morgen, og siden få la ham eie hele livet.
Fra «La de små barn komme»,
Lunde forlag 1991