Spør etter de gamle stier!
Det bildet vi får av teologi- og åndssituasjonen i dag, er å ligne med et nattemørke som er på vei inn over oss. For søvn innebærer at vi blir påvirket av denne verdens ånd. Der gudslivet ikke blir fornyet gjennom Ordet om Lammet, blir vi åndelig likegyldige og døden nær.
Vår største åndelige fare er den moderne teologis syn på synden og på Jesus, uttalte Ludvig Hope. Åndsarven må ikke sekulariseres, men den må gjenreises på den gamle grunnvoll!
Vår generasjon har mistet festet i Guds ord. Derved kan vi bli rike på synspunkter – men fattige i overbevisning og klare standpunkter! I forhold til våre åndelige fedre, har vi tapt mye av den åndelige dømmekraft de hadde.
Evighetsdimensjonen er blitt borte for vår kristenslekt. Derfor blir det lite bønn og liten tro (Luk 18:8).
Hva er vårt kall i denne tid? – Jesus har svaret: “Jeg må gjøre hans gjerninger som har sendt meg, så lenge det er dag. Natten kommer da ingen kan arbeide”. (Joh 9:4) Vi har frihet til å arbeide – Gud være lovet. La oss nytte mulighetene mens vi har dem! Vi må stå midt i tiden med sannheten som norm – og evigheten som mål.
Men vi må vite hvor vi står i åndskampen: “Vær ikke redd for dem, så jeg ikke skal gjøre deg redd for dem”! Slik lød Herrens kall til Jeremia (1:17).
I Guds rikes historie er det oppmuntrende å legge merke til at når det hele så mørkest ut, lot Herren oppreise en Nehemja. Han fikk nåde til å bygge opp igjen muren i Jerusalem og dermed gjenreise Guds rike. Og situasjonen ble som ny! Vi må stå i frontstilling som Nehemja og hans venner – med sverd ved lend – og med forvissning om at “vår Gud vil stride for oss”.
Av Dag Risdal