Intervju med Martin Fjære ved Dag Rune Lid
– Et skriftavsnitt som har vært meg til trøst og hjelp flere ganger de årene jeg har vært på bibelskolen, er Ef 1:3-14. Når en får se og oppleve sin egen skrøpelighet og fattigdom, er det nærliggende å tenke: «Nå må jeg ta meg sammen, nå gjelder det å skjerpe seg». Men mang en gang har en fått erfare at denne viljesbeslutningen ikke rekker særlig langt, og den fører meg bare inn i større fortvilelse.
Det er Martin Fjære (28), som er husfar og vaktmester på Bibelskolen på Fossnes, som sier dette. Han er gift med Liv Jorunn, og sammen har de fire små gutter som har mange venner mellom elevene.
Og han fortsetter: – Da har det vært velsignet stort å få lese og høre disse versene, som vitner om hva Gud har gitt oss i Kristus. Selv om min skrøpelighet og fattigdom stadig vitner mot meg, skal jeg få tro på ham som nettopp gav sitt liv for syndere og som levde et fullkomment gudvelbehagelig liv i synderes sted.
– Det gir slik trygghet, glede og frimodighet i kristenlivet når en får stanse opp for at det er «i ham» en skal få stå hellig og ulastelig for Guds åsyn. Ja, Gud være lovet, at han har gitt oss alt det han krever i sin Sønn.
Når vi spør Martin hvordan det er å være husfar, blir han litt tankefull. – Ikke så lett å svare raskt på, men det er i alle fall en stilling med mange forskjellige gjøremål av både praktisk, sosial og åndelig art, sier han.
– Det er vel nettopp denne allsidigheten ved stillingen som gjør at en stort sett trives godt, men også til tider føler seg lite skikket til oppgaven. I disse stundene er jeg takknemlig for de andre ansatte som har gaver og evner, og som tar seg av det jeg selv ikke makter.
Ellers opplever han det stort å bli kjent med nye elever år etter år. – Det har etter hvert blitt en stor vennekrets i både Norge og Sverige. Hilsener og vitnesbyrd fra tidligere elever eller beboere i studentheimen, har flere ganger vært til stor glede og hjelp. Det er også godt å merke omsorg og forbønn fra brødre og søstre rundt om i landet. Det er av uvurderlig betydning både for elever og ansatte, avslutter Martin Fjære.