Den ustemte harpen
På et gammelt slott var det for lenge siden en harpe som ingen kunne bruke. Den var så ustemt at det ikke gikk an å spille på den. Man hadde forsøkt å stemme den, men den var ikke blitt bedre. Og nå måtte harpen bare stå der til ingen nytte.
En dag kom det en meget gammel herre til slottet får å be om rom der. Han ble godt mottatt. Og det gikk slik til at den gamle harpen ble nevnt. Mannen ba om å få se på den. Ikke lenge etter var han i ferd med å ordne harpen. Han reparerte det som var ødelagt, og stemte den på nytt. Og tenk: Nå var det mulig å spille på den igjen!
Den gamle mannen spilte så vakkert at alle undret seg. Ingen hadde trodd at harpen kunne gi så vakre toner.
Men hvem kunne denne mannen være? Jo, han hadde tidligere vært instrumentmaker, og i sin ungdom hadde han laget akkurat denne harpen. Derfor visste han nøyaktig hvordan den kunne stemmes.
Vi mennesker er skapt av Gud, og vi skulle lovsynge ham hver dag. Men synden har ødelagt, slik at ingen kan prise ham rett, uten at han får omskape ditt hjerte. Jesus har skapt deg, og han er blitt sendt til jorden som din frelser. I ham har du et levende håp. Når han får stemme ditt hjerte til lovsang, da blir det jubelsang til Guds ære. Først da bli livet ditt slik som han ville ha det.
Derfor vil jeg synge
til hans ære her,
til med hellig tunge
jeg får synge der!
Oversatt fra Luthersk
Barntidning, Sverige