Blodet – eneste grunn til fred

Jeg vet ikke om noe så treffende bilde på frelsen gjennom Jesu blod enn fortellingen om påskelammet. Før israelittenes utfrielse fra trelldommen i Egypt, ble påskelammets blod strøket på den øverste dørbjelken og på begge dørstolpene.

For at de skulle være fullkommen trygge for dødsengelen, krevdes bare at blodet ble påstrøket, slik de hadde fått beskjed om. Gud la intet til blodet, etter som det ikke var nødvendig med noe mer for å unngå det straffende sverdet.

Legg merke til at de ble frelst ved blodet, og ikke ved sine tanker om det. Gud sa ikke: Når dere ser blodet, skal jeg gå forbi dere. Men: Når jeg ser det. Blodet var på utsiden av døren, israelittene var innenfor, slik at de umulig kunne se det. Men Gud så det, og det var nok.

Kristus har utgytt sitt blod som en fullkommen løsepenge for all synd, og gått inn med det i det aller helligste. Guds vitnesbyrd forsikrer oss at alt er fullført. Med uttrykket «Jesu blod» forstår vi hele Jesu fullførte forsoningsverk for oss, framfor alt hans bitre lidelse i Getsemane og på Golgata.

William Reid i «Jesu blod»,

fra Pietisten

---