Guds navn
Av Fredrik Wisløff
«Hyppige misbruk av Guds navn fører til forsimpling og forråing av et land. Folkets forhold til Guds navn er målestokk på hvor langt sekulariseringen er kommet.»
Det er en indre sammenheng mellom de to første budene. Misbruk av Guds navn viser at man ikke frykter og elsker Gud over alle ting. Den rette gudsfrykt vil lære oss å holde Guds navn høyt i ære, og den rette kjærligheten vil gjøre at vi aldri tar hans elskede navn forfengelig på våre lepper.
Med ordet misbruke siktes det til å anvende Guds navn på en tankeløs og lettsindig måte til tomt snakk eller sterke følelsesutbrudd. Guds navn skal nevnes i oppriktighet og alvor. I den katekismeutgaven som nå brukes i skolen er ordene «Herren din Gud» falt ut. Nå heter det bare: «Du skal ikke misbruke Guds navn». Ved en slik forkortelse faller en verdifull tanke ut. I innledningen til budene lød det: «Jeg er Herren, din Gud –». Israels Gud erklærer her sin samhørighet med folket. Det er dette som går igjen i det annet bud. Det skal vise hvor urimelig og alvorlig det er å misbruke hans navn. Et slikt misbruk er en hån mot hans kjærlighet.
Trussel om straff
Til forskjell fra de andre åtte budene har det første og andre bud det til felles at de har en tilføyelse med trussel om straff for den som bryter budet. Det første bud: «Jeg Herren, din Gud er en nidkjær Gud som hjemsøker – og som viser miskunn». Det andre budet: «Herren vil ikke holde den uskyldig som misbruker hans navn».
Grunnen til at misbruk av Guds navn er en så alvorlig synd, er at navnet er uttrykk for hans guddommelige vesen, og således for Gud selv. (…)
En liten synd?
Folk flest holder misbruk av Guds navn for en liten synd, om de da i det hele tatt vil regne det som synd. De vil heller kalle det tankeløshet. Egentlig mener de ikke noe med det, allerminst er det å forstå som et hån mot Gud.
Likevel er det synd, – endog en alvorlig synd. Som vi har sett, er det forakt for det hellige, en tross mot Gud. For hvert ord som går ut av vår munn, skal vi en dag avlegge regnskap. Også for det tankeløse og unyttige: «Det sier jeg dere: Hvert unyttig ord menneskene sier, skal de svare for på dommens dag» (Mat 12:36).
Fra «De ti bud», Luther forlag, 1978
«Våre ord blottstiller vårt indre. Som vi taler, slik er vi. Ved å banne eller ta Guds navn forfengelig leverer vi faktisk vårt visittkort».
Fredrik Wisløff