Sjelens fred med Gud
Av Christian Scriver
Når Herren forkynner sjelen syndenes forlatelse, og Den Hellige Ånd som den himmelske due bærer evangeliets oljeblad inn til den bedrøvede samvittighet, får synderen fred med Gud og hvile for sin sjel. Evangeliet blir for hjertet en legende olje, som lindrer alle smerter. Med denne åndelige sjelefred kan jeg være trøstig og frimodig tross synd og død, djevel og helvete. Denne sjelefred er en forsmak på himmelen og bringer en lykke som verden ikke kan gi. Nå har jeg fred med Gud. Jeg har Gud for meg og ikke imot meg. Jeg bor i «fredsboliger og i trygghets telter og på sorgfrie hvilesteder». Jeg eier en evig fred, som ikke rokkes.
De ugudelige har også en fred. Ofte synes de å ha mer fred og ro enn de troende. De har ingen samvittighetsuro, ingen hjerteangst og de kjenner ikke noen frykt og redsel. Denne fred er bare en falsk innbilning. Guds barn er rettferdiggjort ved troen og har fred med Gud ved vår Herre Jesus Kristus.
Her er fredens grunnvoll. Jesus Kristus er vår fred. Her er det ikke noen drøm eller falsk innbilning som beroliger hjertet. Freden med Gud skyldes min Frelser, hans lidelse og død.
Denne fred med Gud eier den troende midt i all ufred. Har jeg fred med Gud, har jeg krig mot djevelen, verden og mitt eget kjød. Det får jeg nok merke. Dag og natt prøver satan å forstyrre min fred og gjøre sjelen urolig. Jeg plages med bekymringer og sorger. En kristen skal nå heller ikke være fri for trengsler og anfektelser. Freden med Gud er en sjelens hvile i Kristus, hvor jeg midt i striden er viss på seieren og midt i kampen viss på kronen. Det er forskjell på det å ha fred og det å føle fred. Barnet kjenner ikke det samme når det får ris som når det sitter på fars fang og får epler og sukkertøy. Den Guds fred som Jesus Kristus kjøpte oss med sitt blod, rokkes ikke om enn trengslenes bølger går aldri så høyt. Ånden og hjertet kan være rolig og stille i Gud og sin Frelser. Uværet skal gå over. Herren står opp og truer vinden og bølgene, så det blir blikk stille. En kristen kan derfor være vel til mote i sykdom og smerter. Han kan være glad i sorgen og takke og prise Gud midt i luene. Da apostelen Paulus reiste som fange til Rom, kom skipet ut for storm og uvær og ble slynget hit og dit. Jeg er viss på at ingen i skipet var så stille og rolig som den kjære apostels hjerte. Peter sov i Herodes` fengsel, bundet med lenker mellom to stridsmenn. Han sov så godt, at han ikke våknet da engelen kom med lyset inn i fangerommet. Det var Guds fred som bevarte hans hjerte og tanke i Kristus Jesus.
Når satan vil sette inn på deg og skremme din samvittighet med din synd, da si du trøstig: «La meg være i fred! Pakk deg! Jeg har fred med Gud ved den Herre Jesus Kristus. Jeg er rettferdiggjort i den Herre Jesu navn og i vår Guds Ånd». Den fred som vår Herre og Frelser har gitt meg, skal ingen djevel ta ifra meg. Vær stille, min sjel! La Kristi fred råde i ditt hjerte!
Fra «Sjeleskatt»,
Kristne hovedverker (VI),
Lutherstiftelsen/Nomi