De brennende hjerter
Av Ingar Gangås
To menn gikk og talte sammen på veien mot Emmaus. De var motløse, for de hadde håpet at Jesus var den som skulle forløse Israel. Nå var det allerede tredje dagen siden han var blitt korsfestet. Plutselig kom Jesus og gikk sammen med dem, men de kjente ham ikke. Først da han forklarte hvordan hans lidelse og død var forutsagt, og hvordan alle Skriftene vitner om ham, begynte deres hjerter å brenne. Da nødde de ham til å bli hos dem. I det han brøt brødet og velsignet det, åpnet han øynene deres så de kjente ham igjen. Virkelig – han var deres frelser!
Misjon er de brennende hjerters sak. Natten kommer da ingen kan arbeide. La oss be om at Jesus må drive arbeidere ut til sin høst. Får han bryte livets brød for oss, blir det mat å få. Bare da blir det om å gjøre å gå til andre, selv om det skulle koste oss noe.
«De som sår med gråt, skal høste med fryderop. De går gråtende og bærer den sæd de sår ut, de kommer hjem med fryderop og bærer sine kornbånd» (Sal 126:5-6).
|