Du skal ikke stjele!
Av Sigbjørn Agnalt
Sigbjørn Agnalt fortsetter med å gi konkrete eksempler på synd mot Guds bud. Denne gangen er han kommet til det sjuende. Måtte det han skriver drive oss alle inn til Kristus!
Red.
Slik lyder det sjuende bud: Du skal ikke stjele! «Hva vil det si? Vi skal frykte og elske Gud, så vi ikke tar eller lurer til oss penger eller annet som vår neste eier, men hjelper ham å bevare sin eiendom og bedre sine levekår» (Martin Luther).
Tyv eller giver
Den som stjeler, er Guds rake motsetning, for Gud stjeler ikke. Det er djevelen som er en tyv. Hans vesen er å stjele, myrde og ødelegge (Joh 10:10). Han har et «tyvhjerte». Den som stjeler, har ham til far og gjør mørkets gjerninger.
Jesus sier at han er kommet for at vi skal ha liv og overflod. Hans vesen er å gi, han har et giverhjerte. Han er gaven i alt Gud har gitt (Joh 4:10). Han gav seg selv for å gi oss et liv og en eiendom som varer evig, og for å være vår hjelper til å bevare dette liv og denne eiendom gjennom denne verden.
Siba og Mefiboset
Å stjele skjer ikke bare ved grovt og åpenbart tyveri, men også ved list og lureri. I andre Samuelsbok, kapittel 16, leser vi om noe som hendte da David flyktet for Absalom. På veien mot ham kommer Siba, Mefibosets tjener. Han kommer med mat og drikke til kongen, en stor hjelp i nøden. Mefiboset var av Sauls slekt som Jonatans sønn. Han var lam i føttene, og derfor et hjelpeløst menneske. David hadde tatt seg av ham, han fikk komme til kongens hus og spise ved kongens bord (1Sam 9:7). Dessuten hadde han fått tilbake hele den jordeiendommen som Saul, hans farfar, hadde eid. Han er et bilde for oss på et nådebarn, disse som Jesus kaller «mine minste brødre», og som lever ved Guds rike nådebord (Mat 25:40).
Falsk giver med «tyvhjerte»
Siba kom med gode gaver, men han hadde et «tyvhjerte». Han utnyttet Mefibosets hjelpeløshet og hindret at han ble med til kongen. Han stjal fra ham muligheten til å komme til sin konge. Så løy han og beskyldte sin herre for å være en forræder. Han stjal fra ham Davids tillit og gode tro på ham.
Alt dette hadde en hensikt, det var noe som lå under. Det var å lure til seg sin herres eiendom. Han lyktes i det, og fikk Davids løfte om at alt det som Mefiboset eide, skulle fra nå av være hans eget. Slik ruinerte han «en av disse minste brødre» ved falskhet og list.
Åndelige tyver
Slik finnes det også i dag sjelefiender med «tyvhjerter», som vil hindre Guds barn i å bli i livssamfunnet med sin herre og frelser. Det gjør de ved å forvanske og forvrenge Guds ord for dem slik at de mister trøsten i evangeliet. De lurer inn vrange lærdommer, som leder bort fra den enfoldige troskapen mot Kristus. Den enfoldighet som er «å spise ved kongens bord» gjennom å høre alt hans ord, lov og evangelium, slik han har gitt oss det og slik han åpenbarer det. Dette er ikke bra nok for disse sjelerøvere. Nei, skal de tro, må de tro som dem, og skal de mene noe, må det være slik de sier. Ved dette skaper de motløshet og gjør det vanskelig og umulig for enkelte av de enfoldige å bli hos Jesus, sin Herre. Slik forsøker de å stjele det kjæreste disse har, drevet av tyven som er umettelig i å myrde, stjele og ødelegge. «Tyvhjertet» kjennes på at det klarer ikke å la andre ha sitt i fred, verken materielle eller åndelige goder.
Giverhjerte
Nå varte dette ikke så lenge for Mefibosets del. Da David kom tilbake, møtte han ham igjen. Løgnen ble avslørt. David lot Siba beholde halvparten av eiendommen. Men Mefiboset klaget ikke. Han sa: «Han kan gjerne få alt sammen, siden min herre kongen er kommet hjem med fred!» (2 Sam 19:30). Da viste Mefiboset det sinnelag som er oppfyllelsen av dette budet. For kongens skyld, av frykt og kjærlighet til ham, hadde han ingen ønsker om å få det Siba hadde, selv om det var tatt fra ham på uærlig vis. Tvert imot, han hjalp ham å bevare sin eiendom. Han hadde et giverhjerte. Det hadde han fått i gave ved å sitte til bords og spise og drikke hos sin herre.
Dette er redningen for alle Jesu minste brødre også i dag. Spis og drikk ved Mesterens bord! Jesus, vår Herre stjeler ikke, han gir. Tar han, er det for å gi.
Den sunne lære
Paulus skriver til sin venn, Timoteus, og advarer mot dem som «farer med fremmed lære, og ikke holder seg til vår Herre Jesu Kristi sunne ord og den lære som hører til gudsfrykt» (1Tim 6:3). – Den sunne lære, er alt Guds ord, tolket og forstått i sin sammenheng, i lys av hele Skriften. Det er viktig å se helheten, og passe på at vi ikke kommer i en situasjon der vi forkaster andre deler av Guds ord for å få det til å passe, slik at vi får den anvendelsen vi selv ønsker. Den som gjør det, «farer med fremmed lære», og han er «oppblåst og forstår intet. Han er bare syk etter stridsspørsmål og ordkrig. Dette fører bare til misunnelse, strid, spott og onde mistanker» (1Tim 6:4). Det er tyveri i Guds menighet. Derfor avslutter Paulus (1Tim 6:20-21a) med å si: «Ta vare på det som er overgitt deg! Vend deg bort fra det vanhellige, tomme snakk og innvendingene fra den kunnskap som med urette blir kalt så! Den har noen bekjent seg til, og har faret vill fra troen».