Kristus i Mosebøkene
Av Arvid Joramo
I Lukasevangeliets 24. kapittel leser vi om at Jesus etter sin oppstandelse kom nær til og slo følge med to av sine disipler på vei til Emmaus. Og da heter det at «han begynte fra Moses og fra alle profetene og utla for dem i alle Skriftene det som er skrevet om ham.» Altså: Jesus henviste til bok etter bok gjennom hele Skriften. Og han pekte på hva som er sentrum i Det gamle testamente (GT) – nemlig Kristus! Og det er slik at Det nye testamente (NT) ligger skjult i GT, mens GT blir åpenbart i NT.
Alle skriftene i GT bærer fram et Kristus-vitnesbyrd – et vitnesbyrd om frelsen i Kristus. Det er egentlig Kristus som også er hovedpersonen i Mosebøkene.
Vi vil finne at mange personer, ting og hendelser i Mosebøkene peker fram mot Kristus og frelsen og forløsningen i ham. Allerede Adam står som et forbilde på Kristus. Se Rom 5:12-19 (særlig v. 14) og 1Kor 15:45. Ja, Kristus var med ved skapelsen (Ord 8:12ff; Joh 1:1-3; 1Kor 8:6; Kol 1:15f; Heb 1:3).
Måtte Herren opplate Skriftene for oss, så vi kunne få brennende hjerter, slik som det skjedde med Emmaus-vandrerne (Luk 24:13-27).
I det følgende skal vi se på den første av Messias-profetiene i Mosebøkene.
Kristus – forsoneren og seierherren
«Og jeg vil sette fiendskap mellom deg og kvinnen, mellom din ætt og hennes ætt. Han skal knuse ditt hode, og du skal knuse hans hæl» (1Mos 3:15)
Dette er det såkalte «prote-evangeliet», eller «det første evangelium». Verset står i syndefallsberetningen, og vi får dermed se evangeliet på bakgrunn av syndens bitre realitet.
Djevelen brukte en slange som middel til å forføre menneskene bort fra troen på Guds gode ord. Mennesket ble fristet til å si seg løs fra lydighets- og avhengighetsforholdet til Gud og hans ord.
Og så lyder domsordene – over slangen, kvinnen og mannen. Jorden ble forbannet. Det skulle bli smertefullt å leve på denne jord. «Den som synder, skal dø.»
Men midt i disse domsordene, og ordene om møye og smerte, lyder evangeliet. Det blir forespeilet oss en kamp mellom slangen og kvinnen, og mellom slangens ætt og kvinnens ætt. I denne kampen skal slangens hode bli knust. Slangens overmann, som altså skal knuse slangens hode, skal selv bli hogget i hælen, så den blir knust. Vi aner her det store slaget på Golgata. På Golgata ble satans makt knust. Der ble den avgjørende seier vunnet (Kol 2:15; Heb 2:14.15; 1Joh 3:8). Et knust hode betyr døden. Fienden blir gjort maktesløs.
Når djevelen på alle mulige måter forsøker å gjøre Guds folk vondt og frarøve dem troen og frimodigheten, skal vi vite for visst at han er en beseiret fiende. Hans ondskap når ikke lenger enn Herren vil. Ved tusenårsrikets inntreden blir satan bundet. Han løses for en kort stund når de tusen år er til ende, for så til slutt å bli «kastet i sjøen med ild og svovel» (Åp 20:2-3;7-10).
Det er tale om fiendskap mellom slangen og kvinnen, og mellom slangens ætt og kvinnens ætt. Kvinnens ætt er Kristus (Gal 3:16). Han led døden på korset på menneskeslektens vegne for å sone straffen for vår synd. Så mye kostet det å gjøre godt igjen det som slangen hadde ødelagt. Det kostet lidelse og død for Jesus. Han ble knust for vår skyld. Men dette var til velbehag for Herren (Jes 53:10).
Ikke noe annet er til velbehag for Herren og intet annet gjelder for Ham enn at Jesus ble knust for vår skyld. Bare han som er sann Gud og sant menneske kunne sone for våre synder og leve et liv til Guds velbehag. Dette var Guds måte å frelse verden på.
I 4Mos 21:4-9 står det at folket syndet i ørkenen og ble bitt av giftige slanger. De ber Herren om å ta bort slangene. Men Herren forordner redningen på sin måte: En kopperslange på en stang, så hver den som var bitt, kunne se på den og leve.
Det er liv i å se på det Golgata kors,
ja, just nu er det liv og for deg.
Å synder, så kom da til ham og bli frelst,
se på ham som tok straffen på seg!
Se, se, se og lev!
Det er liv i å se på det Golgata kors,
ja, just nu er det liv og for deg.
«Da sendte Herren seraf-slanger inn blant folket. De bet folket, og mye folk av Israel døde. Så kom folket til Moses og sa: Vi har syndet, fordi vi har talt mot Herren og mot deg. Be til Herren at han vil ta slangene bort fra oss! Og Moses bad for folket. Da sa Herren til Moses: Lag deg en seraf-slange og sett den på en stang. Så skal hver den som er bitt og ser på den, få leve. Så laget Moses en kobberslange og satte den på en stang. Og når en slange hadde bitt noen og han så på kobberslangen, ble han i live» (4Mos 21:6-9).