Hva vi ikke forstår
Barnestykke av Mia Hallesby
En liten pike var født blind. Da hun ble større, ble hun operert. Operasjonen gikk godt, og litt etter litt ble bindene for øynene hennes tatt bort. Til slutt var det bare ett igjen. Da det siste ble tatt av og hun for første gang så trær og blomster og den deilige, blå himmelen, sa hun til mor:
«Men hvorfor har du ikke fortalt meg hvor pent alt sammen er?»
«Jeg prøvde å fortelle deg det, vennen min,» sa mor, «men du kunne ikke forstå det.»
Da jeg hørte denne fortellingen, tenkte jeg på himmelen. Den lille piken ble forbauset over hvor pent det var her på jorden. Det samme vil vi bli når vi kommer til himmelen. Jeg tror det er helt umulig for oss å finne ord her på jorden som kan si oss hvor vakkert det er der.
Og tenk, du, i all evighet skal vi få være sammen med Jesus. – Hva evighet er, forstår vi heller ikke mens vi er her på jorden. Men der i himmelen skal vi forstå det.
En gutt spurte far: «Hvor lang er evigheten?»
«Det spørsmålet er ikke lett å svare på, gutten min,» sa far. «Det står i bibelen om Gud: «…fra evighet og til evighet er du, o Gud» (Sal 90:2). Og om oss står det at den som tror på Jesus, skal arve evig liv. Det er vanskelig for oss å tenke oss noe som varer bestandig – som aldri tar slutt. Men for at du kan ane litt om hvor lang evigheten er, skal jeg fortelle deg noe jeg hørte som barn:
Langt ute i havet ligger et fjell som er en mil høyt, en mil bredt og en mil langt. Hvert tusende år kommer en fugl til dette fjellet og kvesser nebbet sitt. Når hele fjellet på denne måten er oppslitt, er ennå ikke det første sekund av evigheten forbi.»
Kan vi forstå dette? Nei! Men vi tror på Gud og på hans Ord. Og en gang skal vi takke ham for alt, også for det vi ikke forsto mens vi var her på jorden.
Fra «barne-andakter»,
Indremisjonsforlaget, 1946