Vendepunktet
Av C. Asschenfeldt-Hansen
Englesangen julenatten bærer bud om at det store vendepunktet har inntrådt da Gud igjen kunne ha behag i den falne jorden. Det kunne han ha fordi han så sin enbårne sønn på den. All velsignelse fra Gud i den gamle pakt hadde jo sin grunn i at Kristus skulle komme som frelser slik vi leser i Romerbrevet (3:25): «Ham (Kristus) stilte Gud til skue i hans blod som en nådestol ved troen, for å vise sin rettferdighet, fordi han i sin langmodighet hadde båret over med de syndene som før var gjort».
Ja, Gud være takk for julens store vendepunkt, da det lød over jorden: «Fra i dag av vil jeg velsigne» (Hag 2:19). Men takken får først sin dype klang når du og jeg kan føye til: Gud være takk fordi det ble jul inni meg, så jeg fikk oppleve omvendelsens store vendepunkt. Det var en gledelig dag da Herren vitnet ved sin Ånd i våre hjerter: «Fra i dag av vil jeg velsigne».
Fra «Gullgruben»,
Antikkforlaget, 1999