Tanken på mor
Barnestykke av Mia Hallesby
Ved en gudstjeneste i et fengsel var en fremmed predikant til stede, og da han ved møtets avslutning ble oppfordret til å si noe, fortalte han en fortelling.
Den handlet om en ugudelig sønn som reiste hjemmefra, men kom til omvendelse ved tanken på sin mor. Hun fikk ikke se sin sønn omvendt før hun døde; men hennes bønner, hennes tårer og hennes formaninger til å unngå syndens vei ble minner som brakte den unge mann til å vende om. Og sønnen kom ikke alene til nytt liv, men ble også en Herrens tjener.
Predikanten sluttet med å si:
«Og denne fortapte sønnen, som ble reddet ved tanken på sin fromme mor, det er meg».
Møtet var slutt, og fangene gikk hver til sin celle.
Om ettermiddagen gikk fengslets prest gjennom korridorene for å besøke en og annen fange.
Da hørte han en egen lyd fra en av cellene, og han gikk for å undersøke hva det var.
Der lå en ung mann på gulvet og hulket høyt. Da presten spurte hva det feilte ham, sa han:
«Det er den fortellingen som predikanten fortalte. Også jeg har hatt en troende mor, og jeg kan ikke få hennes bønner og tårer fra meg. Hva skal jeg gjøre?»
«Vi skal sammen gå til ham som frelser syndere», sa presten, «så vil du få fred, og din mor i himmelen vil glede seg over at hennes bønner er hørt».
Presten og fangen knelte ned i cellen og søkte i bønn inn til ham som ikke støter noen bort, men står med åpne frelserarmer og tar imot alle syndere. Tanken på mor ble også denne sjel til evig velsignelse.
Fra «300 fortellinger», Indremisjonsforlaget, Oslo, 1946