Lysglimt i mørket
Av Per Bergene Holm
Møtet i Karmanova i Moldova er slutt, og sammen med Natalia og Vladimir Moser går turen videre til et lite hus helt i utkanten av landsbyen. Innenfor en liten gang er det ei lita stue på to ganger tre meter. Innerst i stua ligger en gammel bestemor under et velbrukt teppe. I ei seng ved vinduet ligger ei jente på tretten år, Ira, halvt oppreist på den ene albuen. Knærne stikker fram, men bena er ikke større enn på en 3-åring. Hun er vanfør på grunn av sykdom. Bare overkroppen er noenlunde normal, selv om den også er preget av sykdommen. Armene er så tynne at en undrer seg over at de ikke knekker når hun støtter seg på dem. Ved fotenden sitter mormoren.
Ira hadde en to år eldre søster med samme sykdom, men hun døde ganske tidlig, og det er nok Iras utsikt også. Faren har forlatt dem, og har flyttet sammen med en annen kvinne. Det lukter sprit i stua, og moren, som kommer inn etter en stund, er noe ruset. Huset og stua er preget av vanstell.
Midt i denne elendigheten ligger krøplingen Ira og smiler, og virker så glad og takknemlig. Jeg var forberedt på et dystert og trist syn, men besøket i denne skitne stua ble turens store lysglimt. For Ira er solen i hjemmet, det er tydelig. Hun lyser opp i et stort smil når vi kommer inn. Hun hilser hjertelig på Natalia og Vladimir og prater opprømt med dem. Hun virker moden, samtidig som gleden over kosedyret Natalia gir henne, vitner om at hun fortsatt er et barn. Hun forteller glad til moren om alt Natalia og Vladimir har tatt med av mat og gaver til dem. Og hun ber moren om å hente bøkene og heftene som hun fikk levert hjem til seg dagen før. Det er de samme bøkene og heftene som de andre i Karmanova fikk den forrige søndagen. Hun viser glad alt hun har rukket å lese bare siden dagen før. Natalia gir henne en ny bok med bibelhistorie og Ira begynner å bla i den med det samme.
Moren klager sin nød og prater i ett sett om hvor vanskelig de har det. Hun er ikke like troende som datteren, sier hun. Vi samtaler litt om muligheter for å hjelpe til med å kjøpe medisin og en rullestol, slik at Ira kan komme seg litt ut til sommeren. Medisinen er dyr, og det er også en rullestol. Vladimir avslutter besøket med en bønn.
Måtte evangeliets lys skinne opp, ikke bare i Iras hjerte, men også for moren og resten av familien.