Jesus – eneste hjelp i nøden

Av Ingar Gangås

Jesus kjente folkets nød. Han kunne ikke se på alle lidelsene uten å hjelpe. Underlige helbredelser fulgte ham. Han mettet folkeskaren med brød. Disiplene likte dette, så kunne Jesus snart bli hyllet som konge.

Populariteten var voksende. Mye folk samlet seg om ham. Begeistringen var stor. Men Jesus var redd for en slik utvikling. Sann kristendom bærer alltid med seg korsets anstøt. Jesus var kommet for å søke og frelse det fortapte, de som hadde bruk for ham og ikke bare hans gaver.

Så sendte han disiplene ut på sjøen, mens han selv gikk opp i fjellet for å være for seg selv i bønn. Ute på Genesaretsjøen måtte disiplene lære å kjempe mot storm og uvær.

Når det stormer

Kristenlivet kan bli vanskelig. Én ting er at verden står oss imot, men enda verre er stormene som kan rase i vårt indre. Ytre motgang, trengsel, sykdom og nød kan skape hat og bitterhet. Men den indre tvil og anfektelse er verre. Er Gud imot meg? Er jeg frelst? Kan Gud elske en så stor synder som meg?

Først da det nærmet seg morgen, i den fjerde og siste nattevakt, kom Jesus gående mot dem på sjøen. De trodde det var et spøkelse og var stive av skrekk, for de kjente ham ikke igjen.

Noen ganger er det slik å være et Guds barn. Midt i nøden skjuler Jesus seg for oss. Da vokser lengselen etter ham. Nødropet formes: Herre, frels meg! På denne måten vil han trekke oss inn til sin favn, og han svarer: «Vær ved godt mot, det er meg. Frykt ikke!» (Mat 14:27).

Jesus tok all nød

Døperen Johannes var nettopp blitt halshugget i fengselet. Herodes hadde fått høre av profeten at det var synd av ham å leve med Herodias, sin bror Filips hustru. Da Jesus fikk sørgebudet, dro han bort fra folkemengden for å være for seg selv på et øde sted. Han var selv kommet for å gi sitt liv i døden. Verdens synd måtte sones.

Lidelsesveien om korset på Golgata var nødvendig til menneskenes frelse.

Johannes hadde opplevd store ting. Folkemassene hadde kommet helt fra Jerusalem og hele Judea og Galilea, til Jordan for å la seg døpe til syndenes forlatelse. I vekkelsestider er gleden stor. Men så kommer prøvelsene.

Evangeliet forkynnes for fattige

I det mørke fengselet kom nøden. Er du den som skal komme, Jesus? (Mat 11:3). Johannes fikk ikke noe besøk av Jesus, men tok til seg budskapet som budbringerne kom med:

«Gå og fortell Johannes hva dere hører og ser: Blinde ser og lamme går omkring, spedalske blir renset og døve hører, døde står opp, og evangeliet forkynnes for fattige. Og salig er den som ikke tar anstøt av meg» (11:4-6).

Gjør som Johannes: Ta imot evangeliet om Jesus! Du blir ikke lovt bare herlighet og glede her på jord. Veien inn til livet er smal, sier Jesus. Porten er trang, og det er få som finner den! Men porten er åpen for hver den som tror, for Jesus har åpnet den. Han er veien, og han er døren inn til livet! Han er Hyrden som har lovet å føre sine får, selv når de må vandre gjennom dødsskyggens dal.

Så mørk er ei natt, så hård er ei nød

at Jesus ei hjelpe formår.

Mitt lys og mitt liv i mørke og død,

den samme i dag som i går.

Se, Jesus er nær,

om stundom han synes langt borte.

Jeg vandrer i tro, dog uten å se.

Det koster meg møye og strid!

Men Jesus som bar min evige ve,

er også i stormen min fred!

Han alltid er nær,

om stundom han synes langt borte.

Og snart får jeg se min venn som han er,

og synge en gladere sang.

Når frigjort fra alt som trykker meg her,

jeg står for hans åsyn engang.

Og da er han nær,

og synes ei lengere borte.

Lina Sandell 1861/

Christian Dick, 1867, Sb 473

---