Er jeg rett omvendt?
Barnestykke av Johannes Thorvaldsen
En liten jente på 11 år satt og strikket på en sokk. Da mor skulle se på henne, så hun at det dryppet en tåre ned på sokken av og til. Mor ventet litt, men så spurte hun:
– Nå, jenta mi, hva er det som er så vondt?
Småjenta snudde seg bort for å skjule tårene, men de rant bare tettere og tettere. Hun måtte legge strikketøyet fra seg og gjemme ansiktet i mors fang.
– Er du syk? sa mor og strøk henne over det brune håret. Hun bare hikstet. Men så kom det:
– Å, mor, – jeg er så redd at jeg ikke er riktig omvendt.
– Å, er du det, vennen min? sa mor.
Så fikk mor høre hvordan småjenta hadde det, og de snakket lenge sammen. Hva tror dere mor trøstet småjenta si med den gangen? Ja, nå skulle jeg likt å høre svarene deres.
Noen svarer visst slik: – Å, du gullungen min, du har bestandig vært så snill og lydig, så du er nok riktig omvendt.
Andre svarer: – Du er så lita ennå, så du behøver ikke tenke på slikt.
Eller kanskje noen svarer: – Ja, det er ikke noe rart i at du ikke kan tro at du er et Guds barn. Du har jo ikke vært snill bestandig.
Nei, mor sa ikke noe av dette.
Det verset vi har i dag (Jes 43:25), forteller oss hva Gud svarer:
«Jeg, jeg er den som utsletter dine misgjerninger for min skyld, og dine synder kommer jeg ikke i hu».
Kanskje noen av dere har hatt det, eller har det, som den vesle jenta? Du vet at mor og far la deg i armene til Jesus den gangen du ble døpt. Men nå begynner du å bli stor. Du sier kanskje:
– Jeg vil gjerne høre Jesus til. Men det er så ugreit og vanskelig for meg. Kanskje jeg ikke er riktig omvendt. Jeg er heller ikke så snill som jeg gjerne ville.
Nei, jeg har selv vært i din alder. Jeg vet det kan bli vanskelig mange ganger. Men du, snakk med noen! Kanskje din mor også kan hjelpe deg. Du kan tro jenta ble veldig glad da moren forklarte henne hva det var å være riktig omvendt. Ja, da fikk tårene fyk, kan du tro.
Hva sa mor da? spør du. Jo, hun sa at det å være riktig omvendt, det er ikke å kunne gå bort fra Jesus.
Å være uomvendt, er å gå med ryggen til Jesus. Hvis du blir hos Jesus, sletter han alle syndene dine ut for sitt navns skyld. Han glemmer dem. Og da blir det lettere å være snill også. Men du blir ikke frelst fordi du er snill. Men du blir snill fordi du er frelst.
Husk nå dette da! Så lenge du ikke snur ryggen til Jesus, er du riktig omvendt.
Fra «La de små barn komme»
Lunde forlag, 1992