Avkristningen
Av Per Bergene Holm
Avkristningen er merkbar. Vi ser den i skole, hjem, kirke og samfunn. Regjeringen gir nye faretruende signaler. Men hva med oss?
Det står kamp om hjemmet, om foreldres rett til å oppdra sine barn i Herrens tukt og formaning. Men hvordan har vi kristne brukt denne retten? Vi har vel talt pent om hjem og foreldrerett, men vi har stort sett ofret hjemmet og barna på selvrealiseringens og materialismens alter, frivillig og med glede. Vi har vært blant de ivrigste til å bygge barnehager. Det har vært om å gjøre å legge til rette for mor, slik at hun med god samvittighet kan la andre skjøtte hennes kall. Det er ikke staten som er det egentlige hinder for mor, men vår egen verdsliggjøring.
Det står kamp om sinnet, gjennom TV og internett, film og blader. Og vi har talt imot pornografiske og voldelige filmer og overtramp. Men sannheten er at disse mediene får langt mer tid og plass i våre kristne hjem enn bibel, bønn, husandakt og byggende samvær mellom foreldre og barn. Ingen tvinger oss til å ha alle media i hus og la sinn og hjerte forsøples. Vi har frihet til å samles om Guds ord, lese og høre det. Men velger vi den gode del?
Det står kamp om kirke og friskoler. Vi har enda frihet til å undervise og forkynne i samsvar med Guds ord. Men hvordan bruker vi friheten? Guds ords autoritet og plass avsvekkes, samtidig som verdsliggjøringen tar over, og det er ingen som tvinger oss. Det skjer helt frivillig. Ser vi i enkelte misjonsblad i dag, kan vi bli i tvil om vi har et profant ukeblad eller et kristent blad mellom hendene. Slår vi på en kristen nærradio, kan vi tro vi har satt på feil kanal. Går vi på et møte på bedehuset eller på en gudstjeneste i kirken, lyder sjelden Guds ord med Ånd og kraft. Vi blir ofte møtt med mennesketanker, rørende fortellinger og annet åndløst pjatt.
Det er ikke regjeringen som avkristner Norge, det klarer vi godt selv. Og ingen tvinger oss. «Profetene profeterer løgn, og prestene styrer etter deres råd, og mitt folk vil gjerne ha det slik. Men hva vil dere gjøre når enden på dette kommer?» (Jer 5:31). Vi skriker opp om regjeringen, men hvor er skriket og nødropet over vårt eget frafall? Hvem «sørger over Josefs skade»? Frafallet er hos oss! Åndskampen står i våre hjerter. Det er der seieren vinnes eller arven forspilles.