Det er Herren!
Av Ole Rolfsnes
«Da det alt led mot morgen, stod Jesus på stranden. Men disiplene visste ikke at det var Jesus. Jesus sier da til dem: Barn, dere skulle vel ikke ha noe fisk? De svarte ham: Nei. Han sa til dem: Kast garnet på høyre side av båten, så får dere fisk! De kastet det da ut, og nå maktet de ikke å trekke det opp, så mye fisk var det. Den disippel som Jesus elsket, sier da til Peter: Det er Herren!»
Joh 21:4-7a
Mennesket trenger åpenbaring
Å betrakte de forskjellige måter Jesus åpenbarte seg på etter sin oppstandelse, har mye å lære oss. For det første ser vi at han ikke åpenbarte seg som en ånd, men som et naturlig menneske. De som så ham, forsto ikke at det var Jesus. Kvinnene ved graven trodde han var urtegårdsmannen, de to på vei til Emmaus troddde det var en vanlig vandringsmann, og fiskerne ved stranden kjente ham ikke før Johannes gjorde dem oppmerksomme på at det var Jesus.
Dette forteller oss at Jesus også i dag åpenbarer seg gjennom alminnelige mennesker, selv om mange i vår tid ikke ser og ikke våger å tro det. Når et menneske er gjenfødt ved troen, har fått Den Hellige Ånd, og har fått del i Jesu Kristi sinn, går jo dette menneske omkring som en liten Jesus, som Carl Fredrik Wisløff sier på et lydbånd jeg har. Men dette nye og indre menneske er skjult. Når du ser på det ytre, er det likt andre mennesker. Derfor må dette åpenbares også i dag, på samme måte som for kvinnene ved graven og fiskerne ved stranden.
Jesus åpenbarer seg i sitt ord
Videre forkynner Skriften at Jesus åpenbarer seg i sitt ord. Men også det ord vi ser og hører fra Skriften har Gud talt til oss ved eller gjennom mennesker. Også i dag møter menneskene Jesus, og han åpenbarer seg for dem, ved mennesker Jesus har åpenbart seg for og som taler og vitner om ham. Det kan alle som taler og vitner om Jesus erfare og bevitne.
Det er ikke bare uomvendte mennesker som trenger å møte Jesus. Det trenger også vi troende, om vårt tros- og erfaringsliv skal leve og vokse. I den første tid ser vi at Jesus helst åpenbarte seg for sine troende, for at de skulle bære vitnesbyrdet om ham lenger ut. Verden ser meg ikke lenger, men dere skal se meg, for jeg lever og dere skal leve, sa Jesus til dem før sin død.
Mange søker etter Jesus
Vi som har deltatt i arbeidet i Guds rike, har møtt noen av dem, lik kvinnene ved graven, Emausvandrerne på vei bort fra disippelflokken og fiskerne som hadde strevet hele natten uten å få noe, og som søkte etter å finne og møte Jesus. Jeg har selv vært fisker og strevd hele netter og dager uten å få noe, men har sjelden møtt Jesus klarere enn da. Og det samme kunne sies når jeg har strevd som «menneskefisker». Her kunne jeg ha avlagt mange vitnesbyrd.
Jesus vil møte deg hver morgen
Når det står at Jesus åpenbarte seg tidlig om morgenen, tror jeg det har noe å lære også oss som lever i dag, for det står at Jesus er i går og i dag den samme og blir det til evig tid. Jesus møtte disiplene denne morgen for å gi dem noe, og her skal vi nevne tre ting: Han gav dem mat, opplevelsen av å få en stor fiskedrett og kallet til å fø lammene og vokte sauene hans.
Når Jesus er den samme i dag, vil han sikkert møte oss hver morgen for å gi oss mat for vår sjel, med næring for vårt trosliv, og i tillegg gi oss oppgaver for vår tjeneste. Hvor mange er oppmerksomme på det? Jesus møter oss alltid i Ordet, og du kan være viss på at han alltid møter deg der for å gi deg noe.
Når jeg går til Ordet om morgenen, er det alltid med denne tanke: Hva vil han vise meg og gi meg i dag? Og mange av de ord jeg har talt og skrevet om, har nettopp blitt forklart for meg om morgenen. Ordet vi stanser for nå, fikk jeg gjennom lesning i Ludvig Hopes andaktsbok. Det slo ned i meg: Det er Herren! Og så kom tanken at du skal prøve å peke på Herren for noen.
Pek på Jesus!
Det er en veldig oppgave ingen av oss makter av seg selv. Men vi kan vitne om hvordan vi selv møtte ham, en tidlig morgenstund, i en forsamling, eller ved en som vitnet gjennom sin sang. For en tid tilbake møtte jeg Jesus gjennem en som sang. Det var særlig det ene verset i sangen jeg vil skrive ned her slik at det kanskje kan hjelpe noen til å se Jesus.
Jesus takk, du levde livet til Guds ære.
Dette livet får jeg regne med som mitt.
Du var alt for Gud, ja slik jeg skulle være.
Slik en frelser er det til oss alle gitt.
Søk stillhet og ro!
For å forstå og høre når Jesus taler til oss, kreves det stillhet og lydhørhet og en villig ånd. Vi ser at da Gud ropte på Samuel, forsto han det ikke (1Sam 3:10), og fikk hjelp av Eli. Her tror jeg alt for mange er for lite lydhøre. Jesus talte til dem, men de forsto det ikke. Dermed tapte de en stor velsignelse.
Jesus sier det skal komme en tid de roper at her er han og der er han, men der skal du ikke gå inn. Vil du høre Jesu røst, står det skrevet at han kommer i den stille susen (1Kong 19:12). Alt det bråk, med popmusikk og festuro vi har i dag, egner seg ikke til annet enn underholdning for det gamle menneske. Tidligere når jeg talte, merket jeg ofte at jo stillere det var, dess mere fikk Gud tale til folket. Og når jeg er avsides, borte fra folket, og lever i en ro som overgår all forstand, merker jeg det faller lettere å høre hva Gud vil tale til meg og hva jeg skal skrive om.
I vår tid er det vanskelig for mange troende å få stillhet til å høre Guds tale, for det finnes så mange ting i tiden som vil fange vårt sinn. Da trenger vi å minnes det som står skrevet: «I stillhet og i tillit skal deres styrke være» (Jes 30:15).
Fra «Lov og Evangelium» nr. 7/1975
Bearbeiding og undertitler: I.G.