{jd_file file==Lov og Evangelium 2009 – Nr 05}

Av Nils Skjælaaen

«Han leder meg til hvilens vann.»

Sal 23:2

Mang en hvileløs kristen løfter sitt ansikt med et glimt av håp i øyet straks ordet hvile nevnes. Men hos de fleste dør det ut igjen med et sukk: «Ja, jeg får tro at jeg skal hvile når jeg engang til slutt når hjem, men her på jorden får jeg kjempe og streve så godt jeg kan». Av og til møter en til og med bitterhetens harde ansikt når en nevner ordet hvile: «Jeg trodde også at det var en hvile for Guds folk, men den daglige livskamp de siste 10–15 år har fratatt meg all tro på at jeg skal finne den». Slike toner høres fra mange av Guds barn rundt om i by og bygd. De kjemper og sliter, strever og kaver, feiler og sukker. Ørkenens vanskeligheter og problemer har også gjort dem vantro som Israels barn.

Hvile i den daglige vandring

Sjelefienden har klart å forblinde dem. Riktignok har de ved forsoningens blod erfart hvilen fra trellelivet i satans tjeneste, men tillitens hvile i den daglige vandring som troende er ukjent. De har ennå ikke fått se Jesus selv som hvilen. De har ikke blitt riktig stille for hans innbydelse: «Kom til meg alle dere som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile», slik at de har fulgt den. De har ikke søkt hvilen ved å bære sitt åk sammen med Jesus, og derfor har de heller ikke funnet den. De har forsøkt å bære åket alene. Han som innbød til hvile, ble ikke hørt og forstått, og så har de segnet til jorden. Byrden ble for stor.

Men ser du ham ikke nå, kjære leser? Ser du da ikke at han, Jesus, er vår hvile? Det er han som inderlig lengter etter å komme inn og ta din plass i alt, enten det er glede eller bekymringer! Han ønsker fullstendig å ta plassen i stedet for deg!

Hører du ikke at han kjærlig og mildt ber deg om å søke hvilen ved å bære ditt åk sammen med ham?

Gjør du det, da skal du finne den! Den hvile som var så stor for Israel, men som i Kristus Jesus er enda større og herligere for den troende i dag.

Hvilens uendelige rikdom

Så stille det blir der inne i sjelen når øynene åpnes for hvilens uendelige rikdom i Frelserens egen person. Det urolige og flakkende forsvinner, likeså det bekymrede og sorgfulle, ja også det bråkende og ståkende.

Da blir den troende stille og tillitsfull, akkurat som Jesus selv. Det gjelder hver den som Jesus nå får åpenbare sin egen saktmodige og ydmyke natur i.

Å for en rikdom! For et liv!

Det er mer enn manna, mer enn noen dråper vann nå og da – det er overflod, og det var det Jesus kom for å gi! Overflod av liv!

Hvile fra strev og bekymringer

Og igjen står den troende der mer og mer betatt ettersom en får se sin Frelser som svaret på hele sitt livs lengsel, som hvilen fra alt strev og alle bekymringer.

Da dukker håpet opp også i den svake som lenge har forsøkt å bli sterk, men som stadig er blitt svakere og svakere! Nå avslutter han alle forsøk på å bli sterk, og er tilfreds med å være svak, ja tilfreds med ikke å makte noe som helst. Nå hviler han i ham som makter alt, han som selv er styrken. Når det er spørsmål om styrke, er Jesus svaret.

Jesus er vår styrke

Det er ikke noe bestemt eller ubestemt som plutselig skal komme dalende ned fra skyene, men det er Guds egen Sønn som er kommet ned og nå tilbyr seg å leve i deg, han som ga seg selv for at du og jeg skulle styrkes med all styrke etter hans herlighets kraft! Han er den som stadig søker de skrøpelige kar for at hans kraft alene skal få æren!

Fra «Helliggjørelsens hemmelighet».

Forsiktig språklig bearbeidelse og undertitler ved IG

---