Snart har to terminer gått, og en kan spørre seg selv: Hva har tiden på bibelskolen gitt meg? Er det noe jeg kan anbefale andre? Er det ikke mye annet en kunne ha lyst til å gjøre i løpet av et år? En rekke hendelser i livet mitt har vist meg at alt kan ta en brå slutt. Jeg våknet opp av min syndesøvn. Spørsmålet om hvor jeg skulle tilbringe evigheten, ble alvorlig for meg. For ett er nødvendig. Jeg vil ta frem den rike bonden som et eksempel. Han sa: «Så vil jeg si til min sjel: Sjel! Du har mye godt liggende for mange år. Slå deg til ro – et, drikk, vær glad! Men Gud sa til han: Du dåre! I denne natt kreves din sjel av deg. Hvem skal så ha det du har samlet? Slik er det med den som samler seg skatter og ikke er rik i Gud» (Luk 12:19- 21).
Det er ingen ting som sier at du må gå på bibelskole for å få riktig evighetsperspektiv. Det går an å omgås Guds ord, høre det, lese det, samtale om det, synge om det og grunne på det andre steder også. Men her får du tid til stillhet, uten all støyen rundt, uten at alt en skulle og burde gjøre, opptar tanker og sinn. Det er godt å sette seg ned med Ordet, ikke bare noen korte stunder, men på nytt og på nytt, ta seg tid til å tenke over livets to utganger, tid til å møte vår frelser og dommer. «Dere gjør vel i å akte på Ordet. Det er som en lampe som lyser på et mørkt sted, inntil dagen lyser fram og morgenstjernen går opp i deres hjerter» (2Pet 1:19).
Under Ordets innflytelse får du ikke stor og sterk tro på deg selv. Nei, du blir liten. Men når du blir liten og hjelpeløs, en fattig synder – og i evangeliet finner Jesus – da har du funnet en stor frelser. «Då har eg berre Jesus, og då er trua sterk», synger vi i en sang. Tenk at du som tror på Jesus, er en av dem som skal synge den nye sangen – den frelste skares sang i himmelen!
Marcus Söderlund (24),
student 08/09.
Fra Skellefteå i Sverige