Høre og gjøre!
Av Per Bergene Holm
I vår bibel møter vi to slags ord. Det ene taler om å høre og gjøre, det andre bare om å høre!
I sin lov sier ikke Gud at vi bare skal høre hans ord, men vi skal også gjøre etter det han befaler oss: «Så akt nå på det som Herren deres Gud har befalt dere, og gjør etter det!» (5Mos 5:32).
I evangeliet taler derimot Gud bare om å høre, ikke et ord om hva vi skal gjøre: «Hør, så skal deres sjel leve!» (Jes 55:3).
I stedet for å forkynne Guds bud, har vi begynt å lære våre tilhørere at vi ikke klarer å gjøre det Gud befaler. Vi nøyer oss med å høre Guds lov, og forsøker ikke engang å gjøre det han sier. Vi konstaterer bare som et faktum at dette er over vår evne, og går rolig og uanfektet videre. Evangeliet forkynner oss jo en frelse uten våre gjerninger. Hvorfor skal vi da gjøre noe?
Men Guds lov er ikke gitt til troslærekunnskap om vår synd og fortapthet. For det lærer vi ikke på teoriens vei, men på erfaringens vei. Derfor taler lovens ord om å høre og gjøre. Og forkynner vi ikke Guds bud slik de lyder, så vi i sannhet og oppriktighet søker å etterleve Guds bud, er vi troløse mot Guds ord. Og vi ender opp som selvfornøyde fariseere, ikke evangeliske kristne!
Skriften kan gjøre oss vise til frelse ved troen på Jesus (2Tim 3:15). Er det ikke bare å tro på Jesus? Er det ikke lovisk å tale om å gjøre noe? Så sant det enn er, begynner likevel visdommen med å frykte Herren. Jesus sier det slik: «Hver den som kommer til meg og hører mine ord og gjør etter dem» – han er lik en vis mann (Luk 6:46-49). Det er konklusjonen i en tale hvor Jesus har utlagt lovens ord for disiplene.
Men den som søker visdom på lovens vei, han vil snart erfare at den veien ikke er enkel. Jo mer han setter inn på å gjøre etter Guds ord, jo mer vil han synes å komme til kort. Jo mer han søker å bli rik i dette, jo fattigere blir han. Jo mer han søker å bli vis, jo mer blir han en dåre. Men det er nettopp denne bitre erfaring som åpner synderens øre for evangeliet, så han kan høre seg vis til frelse ved troen på Jesus! Evangeliet kan nemlig kun høres i sannhet av fattige syndere. De andre har vel også ører, men de hører ikke.
Så paradoksalt det enn synes, er det ved å søke å gjøre, vi lærer å høre! Og da erfarer vi også at det kun er ved å høre (evangeliet!), vi settes i stand til å gjøre (Jak 1:25).