Underet

Av Søren Pedersen

Hva er det som mangler i de fleste hjem i julen, også i de kristnes? Penger, sier noen. Nei, det er ikke sant. De fleste i Norge har god råd. Kanskje du foreslår kjærlighet og kristen glede? Det kan være sant, men det er noe langt viktigere: Underet, selve juleunderet.

Barnet i krybben

Det er ikke lenger så spesielt dette med barnet i krybben. Hvor ofte skjer det at for eksempel mannen tar sin hustru ved hånden og sier: – Nei, kone, nå får du la bakingen og skuringen stå en stund. Nå vil vi ut og se på stjernene: Se hvilket under, hvor dypt Gud steg ned til vår arme jord!

Vi går rundt juletreet. Hvor mange ligger på kne rundt juletreet? Hvor mange hus har «åpning i taket» julaften? Hvor er tilbedelsen hos oss kristne?

Der sitter de gamle med et halvt smil og forsøker å gjøre seg barnslige. Vi gir kostbare gaver. Mange flere og dyrere enn hva vi egentlig har råd til, sier vi. Ja, vi gir hverandre gaver, men hva med barnet i krybben? Hvor ofte gis det «gull og sølv» til Guds rike under juletreet?

Underet mangler. Derfor er julen blitt så fattigslig.

Jul uten Jesus

En liten gutt hadde fødselsdag, men familien hadde ikke tid til å feire før om kvelden, men det merkelige skjedde at de la like godt gutten til sengs. Men siden det var fødselsdag ville de benytte anledningen til å feire – for seg selv. Så kom de sammen: Onkler, tanter, fettere, kusiner kom, pyntet i sin beste stas, med pakker «til far», «til mor», «til veslejenta», ja, til og med tjenestejenten i huset fikk gaver. Og selv fikk de gaver igjen, de hadde regnet med det. Mor og far hadde kjøpt inn fin mat. Det braset og luktet godt lang vei. Jo, det var fest, og fordi de var glade holdt de på «annendag» også. Det var et flott fødselsdagsselskap, det.

Imidlertid lå gutten alene i sove-værelset. Moren var inne for å se til ham et par minutter, kanskje bare gløttet hun på døren, for hun hadde det veldig travelt – med de andre! Og disse andre? Jo, de spurte etter gutten. En hadde til og med diktet en sang om og til ham, men ingen ytret noe ønske om å gjøre en visitt på soveværelset. Det var ingen kjærtegn, for det var ingen kjærlighet. Seg selv var de glade i. De benyttet guttens dag til å feste for seg selv, kose seg.

Var ikke dette en underlig familie? Var de ikke lumpne, rent ut sagt sjofle?

Hvor kunne dette passe? Se etter i ditt eget hus. Hva slags jul har du der? Du skjønner sikkert hvor jeg vil med min historie.

La oss passe på at vi ikke har et tarvelig julesurrogat, i stedet for jul. Men dessverre: Julesurrogat, jul uten under, tar de fleste til takke med.

Det salige byttet

Jeg vil stille et nærgående spørsmål: Hvordan skal du få underet inn i din jul?

Ved å bytte med Jesus, skal du få jul! Det er ingen nytte, bare meningsløshet, hvis vi ikke bytter vår usle menneskenatur med Jesu guddommelige. Det handler om å bytte nettopp denne egoismen som blottlegger seg i julen med hans hellige, evige kjærlighet utgydt i våre hjerter ved Den Hellige Ånd. Bytte borgerskap med ham, så mitt borgerskap virkelig blir himmelen, siden han tok mitt da han kom hit til jorden! Bytte hjerte med ham, siden han uttrykkelig sier: Gi meg ditt hjerte!

Venner: Slik kommer underet oss nær, ellers blir det hele en forunderlig utstilling av – egenkjærlighet.

Vil vi virkelig bytte med Jesus? Vi gir gjerne klær til hjelpetrengende før julehøytiden. De tar kanskje av seg fillene sine og ifører seg våre klær. Det blir en overfladisk omkledning uten bad. Gamle underklær har de fremdeles på, og snart vil det vise seg at urenheten er der fremdeles. Men vi kan sannelig gå ut til krybben i Betlehem og bytte helt med Jesus.

Halleluja! Det kalles i Bibelen å bli født på ny, bli et nytt menneske. Uten det kan vi ikke se Guds rike, men dette er jul, dette er underet:

Med oss han bytter så underlig,

Guds Sønn, vår broder fin.

Vårt kjød og blod han tar på seg

og skjenker oss guddommen sin.

Gav oss fullkommen rettferdighet

Dere er blitt delaktige i guddommelig natur, sier 2Pet 1:4. Jul blir virkelig jul ved å bytte med Jesus. Jeg, synder, får hans fullkomne rettferdighet. Jeg som er død, får hans evige liv, hele hans eksistens, får det store salige håp: Jeg skal hjem til ham en dag. Jeg med mitt kalde hjerte får hans varme, og lyst til å leve med Faderen som hans barn. Å, hvilket under! Meg, meg er i dag en virkelig frelser født!

Dette er juleunderet, selv over to tusen år etter hans fødsel, og det er noen som sier: Nå har du fortalt mitt livs historie. Jeg har byttet med Jesus. Ofte er satan der og betviler dette. Alltid vil min vantro tvile og min egen samvittighet dømme meg. Men: Jeg lever på dette og synger: Han skjenket meg guddommen sin. Halleluja! Kan jeg ikke forklare underet med jomfrufødselen, kan jeg synge det. Og: Kan jeg ikke alltid synge det, kan jeg gråte ved krybben og korset. Ære være Gud!

Gi Jesus din synd!

Er det noen av mine lesere som ikke har hatt under-jul? Da spør jeg: Ville du gjerne ha det, svarer jeg: Så lytt:

Det var en gammel kirkefader i den kristne kirkes første tid ved navn Hieronymus. Jeg vet ikke om han hadde fått full visshet før, for man kan være biskop uten det.

En julenatt kom han til barnet og sa: – Du forunderlige barn, hva skal jeg gi deg? Vil du ha mitt sølv og gull?

– Nei, svarte barnet, – det vil jeg ikke.

– Vil du ha min kjærlighet, mine beste forsetter, mine beste gjerninger?

Barnet svarte: – Nei, alt dette har du jo fått av meg!

Da utbrøt Hieronymus med tårer: – Har jeg ikke noe jeg ikke har fått av deg?

Hør nå, synder, hva barnet svarte: – Jo, du har noe du selv har lagt deg til, noe du ikke har fått av meg.

– Hva kunne det være? Mine synder?

– Ja, sa barnet, og så på ham med sine underlige øyne: – Gi meg din synd – all din synd! Det er derfor jeg er kommet, for å gjøre syndere salige. For å ta ditt verste og gi deg mitt beste, meg selv.

Jesus – det største under

Venner: Dette er underet, underet over alle i himmelen og på jorden. Kristus er her for å ta bort våre synder, bære dem selv oppå treet, bære dem bort. Å, du Guds under – for meg. Evig takk og ære. Takk! Takk!

Hieronymus svarte: – Ja, mine synder skal du få, alle, alle, alle.

Hva svarer du nå? For det er underlig at ikke alle vil svare slik. Langt fra alle vil gi Jesus sine skjødesynder, sin selviskhet, sin vantro og ulydighet, sine onde tilbøyeligheter, sin stolthet, sin pengekjærlighet. Hvis det var tilfelle, ville vi få paradisiske tilstander her på jorden. Vil du gi Jesus det eneste han bryr seg om å bytte med deg, dine synder? Vil du virkelig legge dem ned i krybben i dag?

Jesus er frelser – under over under! En synder som ikke vil frelses – kan du forstå det?

Å, måtte det skje noe mellom oss denne julen! En jul som aldri glemmes, underet midt i blant oss!

Amen.

Fra boken «Jesus alene»,

H. Martinussens forlag, 1924

---