Da Peter sviktet
Av Carl Fr. Wisløff
«Men Peter satt utenfor på gårdsplassen. Da kom en tjenestepike bort til ham og sa: Også du var med Jesus fra Galilea. Men han nektet så alle hørte det: Jeg skjønner ikke hva du snakker om.»
Mat 26:69
Mens Jesus stod inne i yppersteprestens gård og bekjente at han var Messias, stod Peter utenfor og fornektet ethvert kjennskap til ham. Jesus bekjente seg til oss og til vår sak, mens disippelen fornektet Jesus og ville ikke ha noe med hans sak å gjøre.
La oss feste blikket på denne motsetningen. Vi har godt av å se den. For her blir det tydelig hvor ensom Jesus var. Alle hadde forlatt ham i Getsemane. Alle flyktet. Og ikke nok med at de gikk og gjemte seg, men han som altså sto like I nærheten, han forsikret med sterke ord at han ikke hadde noe kjennskap til Jesus i det hele tatt.
La oss ikke gjøre oss selv store på bekostning av Peter. Det er nok svært få av oss – om det er noen – som har stått på en såpass hard prøve. Det kunne være farlig å bekjenne Jesu navn den natten.
De fleste av oss har stått på prøver som var atskillig lettere enn som så. Likevel klarte vi oss ikke, men må med sår samvittighet minnes ganger da vi skulle talt og vitnet om vår herre og frelser, men ikke gjorde det.
Tre ganger ble han utfordret, og tre ganger sviktet han. Da gol hanen. Og Peter husket at Jesus hadde forutsagt akkurat dette.
Hvor mange ganger har du og jeg vært stillet på prøve, og hvor mange ganger har vi sviktet?
Vi burde nok gråte bittert, vi også, når vi tenker på dette.
En gammel og temmelig sikker tradisjon sier at Peter til sist led martyrdøden. Da sviktet han altså ikke. Da husket han både hva Jesus hadde sagt – og de bitre tårer han selv hadde grått.
Jesus bekjente seg til oss, idet han gjorde seg til ett med oss og tok vår synd og straff på seg. Skulle så vi fornekte ham? Det må vi ikke gjøre. For så kunne det skje at han ikke ville kjennes ved oss i den avgjørende stunden. Men den som kjennes ved ham, vil han kjennes ved for sin Far og for himmelens engler (Mat 10:32).
Fra andaktsboken «Daglig brød»,
Lunde forlag, 1981