De omvendte seg ikke
Av Per Bergene Holm
Verdens ledere var samlet i København for å bli enige om tiltak mot ødeleggende klimakatastrofer. Håpet er at en ved å begrense og rense utslipp m.v. kan redde verden, ikke noe mindre enn det!
For den som leser i Skriften skulle ikke de veldige ødeleggelsene av miljøet overraske. De har vært forutsagt i snart to tusen år, og vi kan lese om dem i Åpenbaringsboken. Det er ingen tvil om hva som er den bakenforliggende årsaken. Det er Guds dom over frafallet. Når menneskene reiser seg mot Gud, reiser Gud naturen mot menneskene. Det har han gjort siden syndefallets dag. Vi ser det så klart ved landeplagene i Egypt. Det er ingen tvil om at menneskene er ansvarlige, men det er ikke den ytre forurensning som er problemet, det er synden og opprøret mot Gud og hans bud. At Gud kan bruke vår forurensning som utløsende årsak for sine domshandlinger, forandrer ikke på dette.
Men midt i dommen har Gud en nådig hensikt. Han vil vekke menneskene til erkjennelse og omvendelse, mens det ennå er tid. Plagene er som basuner som skal klinge for menneskenes ører og vekke dem av syndesøvnen, til besinnelse og tilflukt til Kristus før den virkelige katastrofen kommer, Guds endelige dom.
Når menneskene ikke vil høre på Ordets forkynnere, eller når disse svikter og deres basunrøst ikke lenger lyder klart, sender Gud sin basunrøst over jorden med sitt rystende budskap. Men det er få som akter på røsten og forstår Guds vekkende kall i det som skjer. Noen bagatelliserer katastrofene og sier at det alltid har vært slik, det er naturlige årsaker. Det er intet å frykte. Andre søker å hindre katastrofene med ulike miljøtiltak. Ja, det kan være godt og bra så langt det rekker. Sykdom og død er også følger av synden, og vi er glade for alt det legevitenskapen har gjort for å lindre og hjelpe, men det kan likevel ikke ta bort sykdom og død. Tvert imot vil det være slik at jo mer menneskene reiser seg mot Gud, jo mer vil legevitenskapen stå maktesløs mot de sykdommer som kommer. Slik vil det også være med kampen for miljøet. Det er som å stanse syndfloden med sandsekker.
Denne verden går, som Titanic, mot sin undergang. Gud rister i oss for å fortelle oss at det er på høy tid å gå i livbåten, før det er for sent.
|
|