Sakkeus
Av Ragnar Opstad
Eg trudde at mi sak med Gud vart ordna då eg vart omvendt. Når det vart spørsmål om mitt gudsforhold, gjekk tankane oftast tilbake til omvendinga. Men gjennom forkynninga av Guds ord, slik det er gitt oss som lov og evangelium, smuldra liksom heile omvendinga bort, og eg stod tilbake ribba for alt. Då vart det om å gjera for meg, som det vart for Sakkeus, eg måtte få sjå Jesus. Og som ei morgondemring fekk eg sjå, og kvila i, at mi sak med Gud var ordna lenge før mi omvending, på Golgata av Jesus. Det gav gleda og frelsevissa.
I bibelforklaringa «Gullgruben» av C. Asschenfeldt-Hansen står følgjande å lesa om Sakkeus:
I nød for sjela si
«Det er tydelig at det har skjedd noe med ham før Jesus kommer til byen. Samvittigheten var blitt vekket, og hans sjel hadde begynt å se etter hjelp. (…) Nå hadde sikkert Sakkeus hørt om Jesus på forhånd. Han hadde sikkert også hørt at han ikke holdt seg til fariseerne, men var venn av tollere og syndere. Da han så hører at Jesus kommer, må han se ham.
(…) Alle bør ta imot Jesus med denne barnlige glede og tillit når han banker på hjertedøren. Si ikke at det er for urent i ditt hjerte, slik at du må få ryddet opp først. Nei, ta imot ham med glede, i tro, så skal nok han rense hjertet. Dette ser vi tydelig at han gjorde hos Sakkeus (Luk 19:8). Og så gjorde han den kritiske menneskemengden til skamme ved å gi et klart vitnesbyrd om den forandringen som hadde skjedd med ham. Mammon hadde vært hans avgud, men nå var avguden styrtet ned fra sin trone. (…) Ved en sann omvendelse blir syndens makt knekket. I dette tilfellet var det havesyken som var blitt drevet ut da Jesus kom inn i Sakkeus’ hjerte».
Jesus vil inn i vår nød
Eg trur ikkje det var tilfeldig at morbærtreet hadde vakse opp der. Nei, det stod der og liksom venta på Sakkeus. Han var liten av vekst. Var det tilfeldig? Var det ikkje Gud som hadde skapt han? Vi skulle av den grunn aldri sjå ned på eller forakta noko menneske, skapt av Gud. Kan henda også vi andre er skapte slik vi er – for at Jesus betre skulle få ta seg av oss?
«Frelseren forstod at Sakkeus var den hans himmelske Far hadde bestemt skulle være hans vert i Jeriko den dagen. ‘Alle de som Faderen gir meg, kommer til meg’, har Jesus sagt (Joh 6:37), og her var det en gave til Sønnen fra Faderen. Her var det et tapt får som var blitt funnet igjen» (Gullgruben).
Jesus er den same i dag. Han kjenner ditt og mitt sanne behov, same kva slag «tre» vi sit i. Vi kan trygt stiga ned og overlata oss til han. Han vil inn til oss i vår nød. «Men då dei såg det, murra dei alle og sa: Han gjekk inn som gjest hjå ein syndig mann» (v. 7). Det gjer han framleis. Og det er di og mi berging.
|
|