Hva Reidar fant ut
Barnestykke av Mia Hallsby
Det var i en time på skolen. Læreren fortalte klassen om misjonærene som reiser ut til hedningene for å fortelle om Gud.
Det er ofte vanskelig, for mange hedninger vil slett ikke høre om verdens frelser, Jesus. Men det hender også at noen kommer og vil bli kristne og la seg døpe. Da blir misjonærene glade, for da får de hjelp i sitt vanskelige arbeid. De som er blitt Guds barn, begynner å fortelle til andre hvor godt det er å høre ham til.
«For at dere bedre skal forstå dette, kan dere komme hit, så skal jeg vise dere noe», sa læreren.
Barna stormet fram og stilte seg opp rundt kateteret. De ble ikke lite forundret da læreren tok fram noen lys fra en pakke og stilte dem opp.
Hva skulle dette bli til?
Det var noen store, lange lys, noen mellomstore og noen ganske små.
«Alle lysene skal forestille hedningene», sa læreren.
Så tok han et nytt lys fra pakken, tente det og sa: «Dette lyset er misjonæren. Han reiser med det glade budskap om Jesus, som er lyset selv, ut til hedningene for å tenne lys i hjertene deres».
Så lot læreren flammen fra lyset som han holdt i hånden, tenne de små og store lysene som sto oppstilt på kateteret.
«Men hvorfor er ikke lysene like lange?» spurte han.
Barna fant snart ut at de skulle være besteforeldre, far og mor og barn.
«Det er en gammel bestefar,» sa Ivar og pekte på et langt lys.
«Og det er barnebarnet hans,» sa Gudrun og pekte på det minste.
«Er det riktig?» sa læreren, og så fra den ene til den andre.
De sto lenge og tenkte. Endelig sa Reidar, som var den gløggeste i hele klassen:
«Å, jeg forstår det! Det er akkurat omvendt! De minste lysene er de gamle, for de har kort tid igjen å fortelle om Jesus. Og de lange er barn, for de kan lyse lenge for Jesus».
«Ja, det er riktig det, Reidar», sa læreren. «Og jeg vil ønske at dere alle sammen, fra dere er små til dere blir gamle, vil være med å lyse for Jesus».
Det samme vil jeg ønske for deg som nå har hørt denne fortellingen. Gud gi at du hele ditt liv blir et lys som visler Guds kjærlighet.
Fra «Barneandakter»,
Indremisjonsforlaget, Oslo, 1946
|
|