Seieren bak fronten
Ungdomsstykke av Erling Ruud
Det er krig. Kong Amalek har angrepet Israel med en stor krigsmakt. Moses gir Josva befaling om å velge seg krigere og gå til kamp mot hedningekongen. Og så raser slaget frem og tilbake ved fronten inntil Josva seirer henimot kvelden.
Bak fronten er det også kamp. Der står Moses sammen med Aron og Hur på toppen av en haug. De følger nøye med i slagets gang. Og Moses kjemper i bønn for Josva og hæren. Han ber med hånden løftet mot himmelen.
Seieren ved fronten avhenger helt av denne bønnekamp bak fronten, får vi se. Bibelen forteller hvordan Josva og hans menn får kraft og mot og seier så lenge Moses greier å be med hendene løftet. Men motløse og trette viker de tilbake når det blir for tungt for Moses, og han slutter med å be.
De fleste unge kristne får kjenne at de er ved fronten. Daglig møter de angrep fra skolekamerater og fra den de arbeider sammen med. Satans angrep i hjertet og i tankene er utallige.
Vår seier i denne daglige kamp er først og fremst avhengig av vår personlige bønnekamp bak fronten – alene med Gud. Der kan vi også vinne seier for våre kjempende venner, eller være en Aron eller Hur, som støtter de andres bønner. Hvordan bruker du fritiden bak fronten? «Da gikk det slik at så lenge Moses holdt sin hånd løftet, hadde Israel overtaket, men når han lot hånden synke, da fikk Amalek overtaket» (2Mos 17:11).
Fra andaksboken «I lyset»,
Lutherstiftelsens forlag, Oslo, 1939
|
|