Kom som du er!
Barnestykke av Mia Hallesby
En kunstmaler gikk en dag omkring i en storby. Han lette etter en modell til et maleri av den fortapte sønn. I en park fikk han se en mann som satt alene på en benk. Håret hans var i uorden, og skjegget ustelt. Klærne var fillete og hang så vidt på ham. Det var tydelig å se på det magre, uttærte ansiktet at det var en som hadde levd lenge i synd.
«Der har vi ham», tenkte maleren, «bedre modell kan jeg ikke finne». Han gikk bort til «den fortapte sønn» og begynte en samtale med ham. Det viste seg at mannen var villig til å stå modell. Maleren fortalte hvor han bodde og bad ham komme opp på sitt atelier neste dag. Før han gikk, gav han ham noen penger på forskudd.
Følgende dag til bestemt tid innfant mannen seg. Men hvilken forandring var ikke skjedd med ham. Maleren kjente ham nesten ikke igjen. For de pengene han hadde fått, hadde han fiffet seg opp, hår og skjegg var klippet, og under jakken som var grundig børstet, syntes en hvit skjorte. Med et selvtilfreds smil hilste han på maleren som han nå tenkte ville bli riktig fornøyd med ham. Men der tok han grundig feil. Kunstneren stirret skuffet på ham og utbrøt: «Menneske, hva er det du har gjort?»
«Forstår du ikke at jeg har gjort meg så fin jeg kan», sa mannen. «Som du nå ser ut kan jeg dessverre ikke bruke deg», sa maleren bedrøvet. «Du ser ikke lenger ut som den fortapte sønn jeg trengte en modell til».
– – –
Jesus vil vi skal komme til ham som vi er.
«300 fortellinger»,
Indremisjonsforlaget,
Oslo, 1946
|
|