En salme til trøst

Mange av våre vakre sanger og salmer har et spesielt godt og sjelesørgerisk budskap. Når vi undersøker nærmere den livssituasjonen de ble «født» i, skjønner vi med en gang at her har vi med forfattere å gjøre som selv har gått i Guds skole. Nedenfor gjengis en salme vi dessverre sjelden synger. Den ble skrevet av Johann Christoph Olearius (1611–1684), som var tysk teolog, salmedikter og hymnolog. Han ble født i Halle i Tyskland, og var fra et strengt ortodoks luthersk hjem. Som gutt mistet han begge sine foreldre, bare 11 år gammel, men han ble oppdratt hos gode pleieforeldre. De tok hånd om ham og hjalp ham fram slik at han etter hvert fikk studere teologi i Wittenberg – samtidig med Paul Gerhard – og fra han var 21 år begynte han å holde forelesninger i filosofi ved samme universitet. Olearius var en betydelig teolog. Kristelig sett tilhørte han ortodoksien, men han delte også pietismens syn på å hjelpe andre i deres nød, og han var en nær venn med «pietismens far», Philip Jakob Spener. I 1643 fikk han doktorgraden i teologi ved Universitetet i Wittenberg. Han skrev flere bøker, og var svært interessert i skolevesenet, men det er først og fremst som salmedikter han vil bli husket.