Frels meg fra travelheten

Herre, du skapte tiden

og satte oss midt deri.

Arbeidet gav du, og siden

tid til å hvile i.

 

Satan ei unte oss gleden

ved rytmen i døgnets sang.

Så oppfant han travelheten

og satte dets hjul i gang!

 

Å, hvor vi haster og jager.

Hvorfor, vel ingen vet.

Og våre timer og dager

slukes av travelhet!

 

Herren bød oss å vandre,

hvor han har sin gjerning beredt.

Hvor vi kan tjene hverandre

– slukes av travelhet.

 

Herre, den dreper gleden!

Og hjertenes varme glød

slokner i travelheten.

Forgjeves ditt budskap lød!

 

Lydt gjennom travelheten,

lyder en stemme mildt:

Glemmer du kjærligheten.

Da er din tid forspilt.

 

Frels meg fra travelheten.

Den øder hver stille stund.

Berøver deg hjertefreden

og hvilen på Ordets grunn.

 

Fri meg fra travelheten!

Gi meg en stund, i dag.

Herre, i ensomheten

med deg, midt i tidens jag.

 

Ukjent forfatter