Andakt av Ludvig Hope
«Frykt ikke! Jeg har gjenløst deg, kalt deg ved navn, du er min.»Jes 43:1
Om Gud stod ved vår side, så vi både så og hørte ham, og han sa disse ord: «Jeg har gjenløst deg, kalt deg ved navn, du er min», tror mange det ville være lettere å finne trøst og nå frem til visshet om frelse.
Tenk om Gud selv gav deg disse herlige ord!
Men vil vi tenke etter, vil vi nok finne at det er best som det er; Bibelordet er Guds ord. Der taler Herren til oss. Der hører vi hans røst. At det skulle være så mye lettere å bli viss på sin frelse, og finne trøst i Guds ord, om vi så ham og hørte ham tale, er helt igjennom falskt. Gud var en gang på jorden så folk så og hørte ordene fra hans egen munn, men var det mange som tok imot og trodde? Hvorfor satt vel Jesus på en asenfole og gråt fordi folket ikke ville la seg frelse? Nei! – om himmelen åpnet seg over oss, om luften fyltes med engler, og Gud selv midt i skaren ropte ned til oss: «Jeg har gjenløst deg, kalt deg ved navn, du er min», ville vi være like uvisse og tvilende, hvis vi ikke trodde det han sa.
La oss derfor ta ordet fra Bibelen som Guds ord til oss – også dette Ordet i dag – så får vi det Ordet lover.
Herre Jesus, la meg have
dine ord i hjertet lukt,
og la denne himlens gave
bære en velsignet frukt!
Ta dem aldri bort fra meg,
ti i himmelrik hos deg
du den ære meg vil gjøre,
jeg deg selv får se og høre.
Fra «Et ord i dag»,
Lunde forlag, 1979