Ungdomsstykke av Erling Ruud
Helliggjørelse! – Selve ordet forteller oss at vi ikke av oss selv gjør oss hellige, men at vi gjøres hellige. Også vår helliggjørelse er en gjerning av Gud i oss (1Kor 1:30): «For det er hans verk at dere er i Kristus Jesus, han som for oss er blitt visdom fra Gud, rettferdighet og helliggjørelse og forløsning».
Når gartneren beskjærer trærne for at de skal bære mer frukt, er det ikke treet som handler. Når Gud gjennom motgang og gjennom legemlig og åndelig prøvelse handler med oss, er det for at vi skal bli hellige. Han handler med oss som gartneren med treet, for at vi skal bære mer frukt.
Det fortelles at de som steller med store palmehager, legger tunge steiner i kronen på de små trærne, slik at de både blir bøyd og vokser langsomt. Hensikten er at de skal bli så sterke at grenene kan tåle å bære mye frukt uten å knekkes.
Når vi møter det vanskelige og tunge som unge, er det Guds hensikt å gjøre oss hellige. Vi har så lett for å sette alle verdens ting, alle oppgaver og mål i denne verden, som nummer én i vårt liv. Gjennom prøvelser og lidelser mister vi tilliten til de ytre ting, og vårt sinn henger ikke så fast ved dem lenger.
Å være hellig er en hjertets sak. Bare Gud kan gi oss et hjerte som er utskilt fra verden, som hater det onde og urene og syndige, og som er innviet til Gud slik at Guds vilje blir enerådende.
Vi kjenner Kristus som vår helliggjørelse på at han holder oss tilbake hver gang vi vil ta det lett med
synden, hver gang vi vil leke litt med «ilden». Jo større plass Kristus får i vår tanke og i hele vårt sinn, jo sterkere kjenner vi synden som noe fremmed og ondt. Ingenting gjør oss så hellige som å tenke på Jesu lidelse og død for oss.
Jeg elsker det lutende hode
bedekket av angstsved og blod.
Og aldri, nei aldri jeg våget
Å synde når det for meg stod.
Fra andaktsboken «I lyset»,Lutherstiftelsens forlag, 1939