Han var ikke som mange andre. De sa «nei» til invitasjonen til bryllupet, men det gjorde ikke han. Han sa «ja». Han gjorde heller ikke som flere andre, de som sier «ja», men ikke bryr seg om å gå. Han gikk – og fulgte veien. Han ikke bare ville til himmelen, men han bega seg også på vei – og nådde helt fram. Først da han sto ansikt til ansikt med kongesønnen inne i festsalen, viste det seg at det var noe galt. Han var kommet i sine egne klær.
Nå skulle man tro at kongesønnen gjorde det samme som faren i lignelsen om den fortapte sønn. Han bad tjeneren om å hente festkledningen. Men det gjør ikke kongesønnen. Han ber derimot tjenerne om å binde hender og føtter på ham og kaste ham ut i mørket utenfor, der de skal gråte og skjære tenner.
Ligner du denne ulykkelige mann, eller har du bryllupskledningen på? Det er den kledning som bæres av den som her i livet står for Herrens ansikt og igjen og igjen må si det som det er: «Gud, vær meg synder nådig!» Jesus sier om den som gjør det, at han går rettferdiggjort hjem til sitt hus. Det betyr at hans synd er tilgitt. Å være renset for all synd i Jesu blod, er å ha den frelsende kledningen på.
Fra avisen «Dagen»