«Og han sa til dem: Så står skrevet, at Messias måtte lide og oppstå fra de døde på den tredje dag, og at i hans navn skal omvendelse og syndenes forlatelse forkynnes for alle folkeslag, fra Jerusalem av. Dere er vitner om dette.»Luk 24:46-48
Oppdraget har gått i arv. Kallet nådde oss – her i det ytterste Norden. Det står fortsatt ved lag. Evangeliet om Jesus skal forkynnes for alle folkeslag – over hele jorden – og så skal Jesus komme igjen.
Inka-indianernes etterkommere
På tur til Bolivia og Peru i oktober fikk jeg se det på nært hold. Evangeliet går fram blant quechua-indianerne – én av mange folkegrupper som det nå drives misjon iblant. De bor på høyslettene og bortgjemt i fjellheimen, mange i 4000–4500 meters høyde. Migrasjonen inn til byene er påtagelig. Derfor haster det med å nå dem.
I dag antas det at til sammen 4–5 millioner mennesker taler quechua, som er regnet som inka-folkets språk helt fra inka-tiden. Etterkommerne bor i Peru og deler av Bolivia, Ecuador og Argentina.
Litteraturspredning
Quechua-indianerne har fått Bibelen på sitt morsmål. De har ikke noen lang tradisjon for lesing på sitt eget språk. Men Ordet når hjertene. Det er behov for traktater og mindre hefter. I samråd med de lutherske kirkene i området ble det foreslått å oversette fire hefter som allerede finnes på spansk. Disse er: «Lov og Evangelium i forkynnelsen» av Carl Fr. Wisløff, «Syndenes forlatelse» av Carl Olof Rosenius, «Om jeg bare kunne tro» av Ole Hallesby og et hefte om dåpen av Josef Imberg. Alle disse skriftene har hatt god inngang på spansk. Hvert av heftene – som det er ønskelig skal komme ut som en serie – vil de gjerne ha trykt i 5 000 eksemplarer.
Bibelkurs i Arequipa
Et av høydepunktene var å mote Lekmannsmisjonens tidligere samarbeidskirke i Peru. De var samlet til et bibelkurs som gikk over tre dager, fra fredag til søndag. Mellom undervisningsøktene var det god tid til kaffepauser og middagsservering. Både små og store, unge og eldre var med. Det var åpent å tale, og det var godt å kjenne de helliges samfunn.
Miguel Curse, som nå er leder for flokken, fortalte at de har begynt med fast lørdagsundervisning I sentrumsmenigheten på kveldstid. Flere av de unge benyttet seg også av et tilbud om å lære å spille på et instrument.
Det var mange som spilte på gitar til forsamlingssangen. Andre instrument var charango, mandolin og orgel. Noen av melodiene kjente vi igjen fra vår egen sangbok-tradisjon.
På søndag formiddag var det fellesmøte for de tre forsamlingene i byen. Møtet varte i godt over tre timer. Det var hilsninger og sanginnslag fra flere etter talen. Sangen gikk på spansk og noe på quechua.
Radiosendinger
Taleopptak og sang blir kringkastet fra menighetens radiosender hver dag. Medarbeiderne skifter på å være radiovakt og produsent. Hele 15 timer i døgnet kunne Arequipas vel 1 million innbyggere lytte til denne radiokanalen, fra klokken fem til åtte om morgenen på quechua, deretter på spansk, og så på quechua en times tid igjen. Programmet var enkelt. Det var stort sett tale og sang hele dagen igjennom.
Gå ut i all verden!
Det var oppmuntrende å møte trossøsken som samlet seg regelmessig for å høre Guds ord. I et quechua-distrikt i Bolivia fortalte lederen at de kunne være opptil fem hundre samlet til møtehelg eller «fiesta cristiana» som de gjerne kaller det. Da kom de fra landsbyene rundt, de fleste til fots. De satte opp telt til å ha møtene i, som kunne vare i timevis. Flere taler, vitnesbyrd og mye sang. Charango er det mest brukte instrumentet. Det går helst på strengeinstrumenter. Hver enkelt hadde med mat, som de delte med hverandre. Men nå har mange flyttet til storbyen Potosi, så det var sjeldnere at de samlet så mange.
Fra en husmenighet øverst i Potosi – en «avlegger» i 4 200 meters høyde – lød det evangelisk sang. Tjue personer stuet sammen på et lite rom. Et minne for livet.