Latomusskriftet kalles et lite skrift av Martin Luther. Skriftet er kjent og stadig gjenstand for drøftelser på grunn av det Luther her sier om «nåden og gaven» i tilknytning til Rom 5:15-17.Loven, skriver Luther, åpenbarer to ting: Syndefordervet og Guds vrede.
Evangeliet gir på sin side to ting: gaven (donum) og nåden (gratia), gaven til hjelp mot syndefordervet hos oss, og nåden til hjelp mot vreden hos Gud.
Vreden og nåden er totale bestemmelser, sier Luther. Et menneske er enten under vreden eller under nåden. Med syndefordervet og troen (gaven) er det annerledes, det er noe som mer eller mindre hersker i oss og gjør seg gjeldende.
Med «gaven» tenker Luther på troen. Gaven gir to ting, for det første Guds tilregnede rettferdighet i Kristus og dernest en ny indre vilje og et nytt liv i kampen mot synden ved Den Hellige Ånd. Denne dobbelheten i gaven svarer til en dobbelhet i syndefordervet. Synden er for det første et ødelagt forhold til Gud, fiendskap og vantro. Ved troen og den tilregnede rettferdighet gjenopprettes Gudsforholdet, både dets grunnlag (rettferdigheten) og vilkår (troen).
For det andre er synden et indre forderv som fører med seg onde gjerninger. Ved gjenfødelsen skapes det et nytt hjerte som fører med seg gode gjerninger.
Den rettferdige og troende har både nåden og gaven, sier Luther: «Nåden som benåder ham helt, slik at personen fullt ut er Gud velbehagelig og det ikke mer er plass til noen vrede i henseende til ham, og likeledes gaven, som helbreder ham fra synden og hele hans sjels og legemets forderv».
Nåden er Guds yndest og velbehag, syndenes forlatelse, og følger gaven (troen). For uten gaven (troen) har man ikke del i nåden. Men selv med den minste gave (den skrøpeligste tro), er man helt og fullt under Guds nåde, og kan for nådens skyld eie fred i hjertet og visshet om Guds velbehag (jf. Rosenius’ sang: «På nåden i Guds hjerte»).
Gaven (troen) «helbreder» ved rettferdigheten naturens forderv. Den nye rettferdigheten (troen, Kristus) er den indre rot, mens de gode gjerningene er frukten – og ikke selve rettferdigheten! Gavens (troens) gjerning – å ta opp kampen mot syndefordervet og drive synden ut – er bare stykkevis og kun begynnende, men vitner likevel om den fullkomne frelse som den troende eier ved nåden.
«Alt er tilgitt ved nåden, men alt er ennå ikke helbredet ved gaven».