Barnestykke av Mia Hallesby
For flere år siden kom en gutt om bord på et skip og bad om å få tale med kapteinen.
«Hva vil du?» spurte kapteinen.
«Jeg ville gjerne ha hyre», var svaret.
«Hvorfor vil du til sjøs?» spurte kapteinen.
«For å sende penger hjem til mor. Hun er enke».
Kapteinen syntes godt om gutten, særlig likte han at gutten hadde omsorg for sin mor. «La gå! Vis meg dine attester!»
«Attester? Jeg har ingen papirer, herr kaptein».
«Ingen papirer? Vi ansetter ingen uten at de har attest».
Gutten var langt hjemmefra og det var vanskelig å skaffe seg attest. Bedrøvet bukket han for kapteinen og skulle til å gå. Da la kapteinen merke til en pakke gutten hadde under armen.
«Hva har du der, gutten min?»
«Noen klær og en bok, herr kaptein».
«La meg se!»
Kapteinen tenkte: Er klærne han har i pakken like ordentlige som dem han har på, kan det jo være en slags attest. – Han likte nemlig guttens fine vesen.
Gutten pakket opp. Innerst lå en bok. Kapteinen tenkte igjen: En bok forteller mye om en slik kar. – Et øyeblikk etter stod kapteinen med boken i hånden.
Det var en Bibel.
På første side stod det at det var en gave fra den søndagsskolen hvor gutten hadde gått: «For flid og god oppførsel» stod det inni.
«Dette er attest nok», sa kapteinen. «Du kan bli påmønstret med én gang».
Fra boken «300 fortellinger», Indremisjonsforlaget, 1946