«En av ugjerningsmennene som hang der, spottet ham og sa: Er ikke du Messias? Frels deg selv og oss! Men den andre tok til orde og irettesatte ham og sa: Frykter du ikke engang for Gud, du som er under den samme dom? Og vi med rette, for vi får det som vi fortjener etter våre gjerninger. Men han har ikke gjort noe galt. Og han sa: Jesus, kom meg i hu når du kommer i ditt rike. Og han sa til ham: Sannelig sier jeg deg: I dag skal du være med meg i Paradis!»Luk 23:39-43
Det er merkelig med troen. Jesu disipler trodde, men de kunne ikke se lenger enn til korset. Troen stanset der. Etter korset var det for dem bare skuffelse, håpløshet og fortvilelse tilbake. Men det var én det var annerledes for. Han så den korsfestede som seierherren.
Troen er i sannhet en underlig virkelighet. Den bryter igjennom der hvor vi minst venter det. Hvordan kan en dødsdømt, korsfestet forbryter avlegge et slikt trosvitnesbyrd?
Han sier ikke: «hvis», men «når» du kommer i ditt rike. Han er helt overbevist om at Jesus kommer tilbake, og at han gjør det i kraft. Han kommer i sitt rike.
Hvordan er det mulig? Det skyldes at han er den korsfestede Jesus uendelig nær. Hans ene hånd er rakt ut mot ham. Hans ører er åpne for det han sier. Og hva som er ennå viktigere: Hans urene, fortapte hjerte tar imot hans ord.
Gjør som ham! La nå Den Hellige Ånd dra deg helt inn til korset. Vend deg bort fra din egen elendighet. Løft ditt blikk mot din korsfestede seierherre. Hør: Han kommer i Guds kraft. Og det mest forunderlige: Han gjør sitt rike til ditt. Og så skal du evig prise hans navn.
Fra avisen «Dagen», 2008