Friedrich Wilhelm Krummacher skrev en gang til sine kristne venner et brev som nok kan ha en sørgelig aktualitet også for mange av oss:
«Jeg kjenner mange blant dere som har grepet de viktigste stykker av vår evangeliske lære og med letthet anfører de beste bibelsteder og har et forråd av oppmuntrende trøsteord, av vakre sanger og salmevers. Men etter et år treffer man dem igjen, og de er fremdeles de samme. Etter et par år besøker man dem atter, og man merker ennå ikke den ringeste endring hos dem. Med tiden blir de mere likt et tre laget av menneskehender enn et som står ute i naturen og vokser. Ingen nye grener er kommet fram, og intet løv er sprunget ut. Det er fortsatt den samme talemåte, ennå alltid den samme innsikt, den samme trange krets av åndelige begreper. Deres indre synskrets er ikke i minste mon utvidet, deres evangeliske innsikt ikke i noen grad forøket, de har ikke nådd til større dybder i Skriftens ord; ingen nye sider ved frelsen i Kristus er avdekket for dem, intet nytt lys i evangeliets sannhet er gått opp for dem, de har ikke oppdaget noe mer i sitt rike testamente.»
Fredrik Wisløff i boken «Rikere liv i Gud», Lutherstiftelsens forlag, 1954