Det er ikke få som får lide under bevisstheten om at de en dag sviktet sin Frelser.Jeg har møtt mennesker som i sine unge dager sviktet et misjonskall de var overbevist om. Det kostet for mye å være lydig. Og så har de med årene måttet lære at det kom nok til å koste mer å være ulydig.
Noen har sviktet andre kall. De kunne ikke tjene penger nok i den gjerning Gud hadde gitt dem. Eller de syntes ikke de ble store nok, folk aktet ikke nok på dem. Mer enn én som var kalt til å forkynne ordet om Jesus i vårt land, har sviktet her.
Enten på grunn av timelige bekymringer eller av trang til å ha det godt her på jorden, forlot de den vei Gud hadde lagt for dem og begynte å gå sine egne veier.
Hvordan gikk det?
Mange av dem mistet livet i Gud. De kom åndelig talt på villspor. Og fordi de ikke lenger hadde Guds velsignelse over seg, har aldri noe lykkesfor dem.
Enten du er et ufrelst menneske som bærer på følgene av ditt syndeliv eller følgene av å ha stått Guds Ånd imot den gang Gud kalte deg til omvendelse, eller du nok er en kristen, men har sviktet din Frelser da han kalte deg til en gjerning i sitt rike og du nå bærer på bitre følger av å ha vært ulydig, i begge tilfelle har Gud et ord til deg.
Det er ille å ha syndet og forspilt sine anledninger. Men én ting er verre: Å avvise evangeliet. Nå spør Jesus: Vil du bli frelst? Vil du bli hjulpet? Hva svarer du?
Å, om Jesus fikk være det for oss som han gjerne ville – og vårt liv kunne være disponibelt for ham!
Fra boken «Livets brød», Gry forlag, 1972