Barnefortelling
Solen gikk ned bak fjellene i Nasaret. En reisende var stanset for å se utover dalen. Plutselig fikk han øye på en gjeter som drev en saueflokk hjemover. Ved foten av fjellet var det et åpent skur som sauene antagelig skulle jages inn i for natten.
Den reisende så en stund på dette. Så tenkte han ved seg selv: «Hvordan kan dette henge sammen? Veggene var saktens sterke nok, men hva hjelper det når det ikke fantes noen dør? Skuret var uten vern mot tyver og rovdyr.
Så nådde gjeteren «innhegningen», og sauene gikk inn, én etter én, til hele flokken var inne, «Det er riktignok sent», tenkte den reisende, «men jeg vil likevel se etter hvordan gjeteren stenger for dyrene».
Da sauene hadde fått mat, la de seg til ro for natten. Deretter tok gjeteren sin mat fram. Og han satte seg i døråpningen. Da han hadde spist, la han den lange gjeterstaven ved siden av seg, tok kappen bedre rundt seg og la seg til å hvile. Han var selv døren. Da kunne ingen komme inn uten at de først måtte gå over gjeteren.
I Johannesevangeliet (10:9) sier Jesus at han er døren: «Om noen går inn gjennom meg, skal han bli frelst. Og han skal gå inn og gå ut og finne føde». Og han fortsetter: «Jeg er den gode hyrde. Den gode hyrde setter sitt liv til for fårene» (10:11).
Fra «300 kristelige fortellinger», Lunde forlag, 1926