Sommerens kristne stevner nærmer seg. Særlig ungdomsarrangementene kjemper om å tilby de mest attraktive oppleggene. Man frykter for å bli akterutseilt. Som kristen ungdom skal du slippe å føle deg bakstreversk og utenfor i verden. Det skal være «tøft» og «kult» å være en kristen. Man henter titler og navn på programposter fra populære tv-program, filmer mv. Det er «kroer» og «barer». Det er tydelig at man regner med at ungdommene er vel kjent med alt som er populært i tiden. Underholdning, konserter, show, aktiviteter av alle typer er vesentlig, ikke minst i markedsføringen.
Dette er fremmed for den ånd som Skriften sier skal kjennetegne Guds folk. Peter skriver i sitt første brev at verden undrer seg over de troende, og spotter dem, nettopp fordi de kristne ikke løper med dem i det som verden har sin lyst i, men går en annen vei. Nå virker det som om det er om å gjøre å fortelle verden at å være en kristen ikke innebærer å være annerledes. Det gjelder å gjøre terskelen så lav som mulig, ta bort anstøtet og dårskapen ved å være en kristen. Derfor tales det ikke om at porten er trang og veien smal. Nei, skal verden vinnes, så må det være attraktivt, oppleves positivt og givende – også i verdens øyne.
Nå tror jeg likevel ikke det først og fremst er for å vinne verden man gjør alt dette. Årsaken er nok mer alvorlig enn som så. Den kristne ungdommen vil ikke komme om man ikke har noe annet å tilby enn «kjedelige» samlinger om Guds ord. Der hvor smaken på Guds ord ikke er til stede, der hvor gleden i Herren ikke finnes, der et sant kristenliv ikke anses som livsbejaende i seg selv, der må det noe annet og mer til. Der vil man ikke forsake noe for Jesu skyld, der vil man ikke miste sitt liv i denne verden. Det er sjelden en hører sanger som: «Jeg har valgt å gjøre selskap med Guds enkle vandringsmenn, det får koste hva det vil, men jeg vil hjem til himmelen» og «Tak meg min Jesus åleine med deg, bort ifrå verda si larm». Slikt anses som uttrykk for trangsynt og lovisk pietisme.
I dag gjelder det å henge med tiden, vinne aksept og anerkjennelse blant verden. Det er få som vil framstå som dårer for Kristi skyld, gå utenfor leiren og bære Kristi vanære, være enfoldige kristne som hører en annen verden til.