Mannen min, Reidar, og jeg var så heldige å få være med Marit og Ingar Gangås til Sør-Amerika i oktober 2011. Det ble en tur med mange nye inntrykk. Vi fikk et lite innblikk i en misjonærs tjeneste fra både Bolivia og Peru. Vi sitter igjen med dyp takknemlighet og mange nye bønneemner. Minnene blir nok bare tydeligere etter hvert. Menneskene vi traff der, har fått en spesiell plass i våre hjerter.
I dag vil jeg dele noe fra et møte med dere – et stort møte. Det var ikke mange mennesker der; ca. 10 voksne og åtte barn.
Det var heller ikke et stort kirkebygg – en fattig stue på ca. 10 kvm. De hadde en stol og to litt brede senger som mor, far og fire barn sov i om natten. Ingar, som var taler, satt på stolen. Vi andre satt på sengene eller på golvet. Det var ikke særlig god luft der inne så jeg trodde kanskje at de hadde husdyr der til vanlig, men det hadde de ikke… Denne lille stua lå utenfor Potosi i Bolivia i over 4000 meters høyde. Der hadde de kalt sammen til møte denne kvelden. Ingar talte på spansk, en annen oversatte til quechua (stammespråket), og Marit oversatte til norsk for oss.
Det er stort – tenk; evangeliet om Jesus på tre språk i dette lille rommet! Vi trenger alle det samme budskapet. Det var et lyttende folk, med stor takknemlighet over å få høre Ordet! Og de var veldig glade i å synge. De spilte på strengeinstrumentene gitar og charango. Det var med på å understreke budskapet i sangen. Magen min likte ikke denne høyden, så jeg fikk ikke med meg hele møtet. Men Ingar fikk nåde til å bringe budskapet, både godt og lenge.
«Be derfor høstens herre at han vil drive arbeidere ut til sin høst» (Mat 9:38). «Se, jeg legger mine ord i din munn» (Jer 1:9).
Må Gud velsigne disse i denne stua. Må Han kalle, så flere kan få tak i dette livgivende ord! Vær med å be for dem, ja for hele Bolivia, Peru og folket ver- den over. Nøden er stor!
«Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som har velsignet oss med all åndelig velsignelse i himme- len, i Kristus» (Ef 1:3).
Å, tenk at det var for meg
at Kristus på krossen hang.
No ser eg den livsens veg,
no syng eg den nye song.
Ein fallande, feilande syndetræl
då føddest på nyved Guds kjærleiks eld.
Min Jesus, kor kunne du
den lidingsveg halda ut
for meg som i synd og gru
såg døden som siste slutt?
Du bar mine syndertil krossens tre,
og i dine sår fann mitt hjarta fred
Dore Lavik, Sb 292