«Da Israel var ung, hadde jeg hamkjær. Fra Egypt kalte jeg min sønn. Jomer de* kalte på dem, dess mer gikk debort fra dem. De ofrer til Ba’alene ogbrenner røkelse for de utskårne bildene.Og det var da jeg som lærte Efra’im ågå og tok dem på mine armer. Men deskjønte ikke at jeg helbredet dem.»*Profetene, Hos 11: 1-3
De hadde velstand og gode tider iIsrael på denne tiden. Dette hadde førttil et liv i overflod, fest og nytelse, noesom igjen førte til at de foraktet Herrensord og fulgte sine egne lyster og innfalli stedet. Guds ord ble ikke hørt og tattalvorlig.
Da Israel var ung
Da Israel var ung, det var i begynnelsenav Israels historie. Det var årenei Egypt og tiden i ørkenen på vei motKana’ans land. Da hadde jeg ham kjær,sier Herren. Det er som om Gud ser tilbakeog minnes de tider som var før, daalt var mye bedre enn nå. Hva var detda som var bedre? Var folket så myeannerledes den gang enn hva tilfelle ernå, på profeten Hoseas’ tid?
Ja, for det var en avgjørende forskjellpå før og nå. Det ser vi her i detGud taler til folket.
Han sier: Fra Egypt kalte jeg minsønn. Det var da Herren førte dem ut avEgypt og opp til Kana’ans land. Mendette verset blir sitert også senere i vårBibel. Vi finner det i Matteusevangeliet(2:15). Her ser vi at dette er et ordsom er talt om Jesus, og det ble oppfyltda Josef vendte tilbake til Nasaretfra Egypt med Jesus-barnet. Her er detaltså to hendelser som skjedde med langtid imellom, som likevel hører sammeni Guds regnskap på en spesiell måte.Det handler både om Israelsfolket ogKristus. Det står at det profetordet somtaler om Israels 40-årige vandring oppfra Egypt ble oppfylt i Jesus. Det betyrat Han ser dem i Jesus.
I fjerde Mosebok (23:20) leser viom den velsignelse fra Herren somBileam profeterer over Israel. Dettehendte mens Israel var i ørkenen påvei mot det lovede landet. «Han skueringen urett i Jakob. Han ser ingen elendigheti Israel. Herren hans Gud er medham, og kongejubel lyder der».
Gud så ingen urett og heller ingenelendighet. Hvordan kan det ha seg,var folket uten synd? Nei, det var de såvisst ikke, men Gud så dem i Kristus.Og han handler med dem som sitt folk,som sine sønner og døtre. Når de ertroløse, fører han dem tilbake til seg,til omvendelse og tro. Slik var det før,men slik er det ikke nå lenger. Det servi av Hos 11:2: «Jo mer de kalte pådem, dess mer gikk de bort fra dem».
Frafallets vei
Samfunnet med Gud er helt avhengigav at vi tar imot hans ord. Detgjorde Israel i begynnelsen. Men nåvar det annerledes: Dess mer profetenekalte på dem – ved å forkynne demGuds ord – jo mer gikk de bort. Devendte det døve øret til sin Guds tale.De ville ikke høre. Gud talte til demom at de måtte vende om fra sin ondevei, men de ville ikke.
De ofrer til Ba’alene og brennerrøkelse for de utskårne bildene. Det vartilbedelse og ærefrykt i dette. I det lå deten erkjennelse av at vi er små og svake,vi trenger høyere makter på vår side ilivet. Ved sin tilbedelse forventet de å fånoe tilbake, noe synlig, materielt.
Hvor annerledes det er med et Gudsbarn: «Når jeg bare har deg, begjærerjeg ikke noe på jorden» (Sal 73:25).Guds handlinger er ikke alltid slik vitror. Når det gjelder det materielle erdet slik at Gud hjelper den som arbeiderog hjelper seg selv. Det betyr ikke atGud ikke hjelper den hjelpeløse. «Hanskal vende seg til de hjelpeløses bønn,han vil ikke forakte deres bønn» (Sal102:18).
Men når det er gitt oss mulighet,da får vi Guds hjelp gjennom vår egeninnsats. Han gir mat av vårt arbeid,hus av slit og strev – klær og sko, lysog varme. Alt vi behøver for å leve ogarbeide gir han oss av vårt strev. «Densom ikke vil arbeide, skal heller ikkeete» (2Tes 3:10).
Her har vi noe av årsaken tilavgudsdyrkelsen. Menneskene er ikkefornøyd med å ha det slik, særlig i velstandstiderkommer dette. Man vil hadet behagelig og lettvint. Det vi ønskeross, skal komme flytende på en fjøl,som en lottogevinst på 100 millionerkroner. Så vil vi ha en gud som er medpå dette. Dermed tenker mange: det erbedre med tre guder enn én. Oppfyllerikke den ene mine ønsker, så gjør kanskjeden andre det. Israel ofret til Ba’alog brant røkelse for sine avguder, samtidigsom de tilba Herren. Røkelsen eren god lukt, et bifall til avguden. Deter en tilflukt til en høyere makt for å fåoppfylt mine ønsker.
Vår tids avgudsdyrkelse
Hvor mange kristne er det sombrenner røkelse for avgudene i dag? Detror på sin «Ba’al» eller selvtenkte gud,som gir velstand og det behageligeliv, som velsigner det egoistiske ogselvdyrkede, det lettvinte og behagelige,hvor «jeg’et» og min velstand erdet selvfølgelige mål for alt.
Vår tids Ba’al er ikke minst underholdningskulturensom er tatt inn isvært mange kristne sammenhenger.I dag kjøres det show på generalforsamlingerog festivaler, «kristne»band holder rocke-konserter hvor detmed høyt volum spilles sterkt rytmiskmusikk. Det er musikk som er sterktoppkvikkende og igangsettende, kroppenruses opp til sterke følelser, tildans og bevegelse. Her handler det omå kjenne og føle, om kropp og drifter,ikke åndens søken etter Gud. Dette eret frislipp av drifter og begjær somstimuleres, det er musikk i Dyretsmerke. Vi får høre om sterke opplevelser,om glede og moro, nytelse ogfest. For dette er show, ikke åndeligoppbyggelse. Det er kjødelig og ikkeåndelig, fordi det er kroppen og densdrifter alt dreier seg om. Stillheten tilå lytte til Ordet, som er forutsetningenfor alt åndelig liv, er borte.
«Rock er kristendommens rakemotsetning, den appellerer til avgrunneni et menneske. Det hellige måsøkes i inderlighet og stillhet» (OlePaus, rockeartist).
Israelsfolket fikk høre at det degjorde var synd mot Gud, men de villeikke gi Gud rett og vende om fra sinondskap. «For mitt folk henger fastved sitt frafall fra meg» (Hos 11:7). Deville ikke slippe sitt frafall og vendeom fra det, selv om de kalte på denHøyeste, for de kalte på ham samtidigmed at de hang fast ved sitt frafall.Derfor ville han ikke reise dem opp.Dette var grunnen til at trossamfunnetmed Gud var ødelagt, og de var ikkelenger i Kristus. Slik skjer frafallet fraGud til alle tider.
Vend tilbake, du frafalne!
Det er for min skyld de er til, sierHerren. Det er jeg som har fostret demopp. Alle mennesker er skapt av Gud,vi er skapt av ham og til ham. Det erhans omsorg og hans hjelp som ergrunnen til at det har gått dem godt.Men de skjønte ikke at jeg helbredetdem. Det er han som gjør oss til heleog friske mennesker, ikke bare legemlig,men også sjelelig og åndelig. Detgjør han ved å tale sitt ord til oss, tilomvendelse fra våre synder. For bareden som vender om og slik kommer tilKristus, blir legt.
«Vend tilbake, Israel, du frafalne,sier Herren. Jeg vil ikke se på dere ivrede. For jeg er nådig, sier Herren,jeg vil ikke være vred til evig tid. Bareerkjenn din misgjerning, at du er faltfra Herren din Gud. På forskjellige veierløp du om til de fremmede guder, innunder hvert grønt tre, og på min røsthar dere ikke hørt, sier Herren. Vendtilbake, frafalne barn! sier Herren. Forjeg er deres herre. Jeg vil ta dere, én aven by og to av en ett, og føre dere tilSion» (Jer 3:12-14).