Barnestykke
En fattig skredder hadde etter mangevanskeligheter giftet seg og flyttet til etfremmed sted.Men han fikk omtrent ingen kunderpå dette stedet. De få pengene mannenhadde til å begynne med var snart oppbrukt.Og så hadde han verken brød ellerarbeid.
Så var det en dag at kona lå syk, ogden lille datteren satt i døråpningen oggråt av sult. Faren sto i vinduet blekav sorg og utmattelse. Det var belgmørktute, og regnet pisket mot rutene.I skredderens sinn var det også mørkt,og det lød så trøstesløst i hans indre:«Uten hjelp og redning».
Da bad den stakkars skredder tilham som kan fø fuglene under himmelenog ikke glemmer de små ravnungene.Dermed følte han seg lettet.Men hvor skulle det komme brød fraen slik kveld?
Skredderen ble plutselig avbrutt isine tanker idet han hører noen gripeom dørklinken. Gårdsgutten fra etovernattingssted i nærheten trer inndøra.
Det var kommet en fremmed mannsom hadde hastverk med å få sydd seget par bukser, og det måtte skje sammenatt. Nå var spørsmålet om skredderenkunne påta seg dette arbeidet.
Skredderen ble med gutten til vertshuset.Den fremmede så på ham medmistroiske øyne. «Dette er et megetkostbart tøy, og dersom du tror at duikke kan klare det, er det best at du sierifra med det samme».
Den lykkelige skredder erklærteseg villig med en gang til å ta på segarbeidet, og han satt oppe og arbeidethele natten. Neste morgen gikk han avsted med buksene, og de passet heltutmerket. Da den fremmede betalteskredderen mer enn det han forlangtefor arbeidet, kom det noen tårer i skredderensøyne, så takknemlig var han.Den reisende var ganske rik, og da hanså dette, gav han skredderen enda mer.Glad og takknemlig gikk skredderenhjem. Nå hadde de nok til mat i noendager.
Den fremmede ble i byen hele nestedag. Der traff han mange av sine høytståendevenner. I et selskap traff detseg slik at han kom til å omtale skredderen,som han roste som en særdelesflink mester. Dette førte til at mange avdem som var til stede fikk skredderensnavn, og fra den dagen hadde han alltidmer enn nok å gjøre, og de savnet aldrimat på bordet.
«300 fortellinger»,Lunde forlag 1926