Den kjente flyger, oberst Charles Lindbergh, ble en gang innbudt til en middag på et hotell i New York. Da han fikk høre prisen pr. kuvert, nektet han å komme, selv om det ble gitt til hans ære. I sitt brev fortalte han blant annet at han hadde nettopp vært i Kina hvor hungersnød og pest herjet forferdelig. Da han landet der med flyet, lastet med medisiner, trengte folk på for å se om det var noe å spise. De forsøkte til og med å spise av vingene på flyet.
«Vi behøver et nytt sinnelag», skriver han. «Og aldri vil jeg spise en så dyr middag så lenge vingene ennå bærer merker etter tenner som søkte brød, og så lenge hungersnøden ikke er avhjulpet».
Alminnelig menneskelighet forbyr fråtseri så lenge det er nød og mangel i verden. Kristi kjærlighet driver alltid til å lindre nød og savn. Uten barmhjertighet er kjærligheten død.
Jakob skriver så praktisk: «Dersom en bror eller søster ikke har klær, og mangler mat for dagen, og en av dere sier til dem: Gå bort i fred, varm dere og spis dere mette! – men ikke gir dem det legemet trenger, hva gagner da det?» (Jak 2:15-16).
Nei, hva nytter det med medfølelse hvis det ikke blir omsatt i offer og hjelp? All den stund Jesus gjør seg selv til ett med de fattige og sultne og de som mangler klær, er det vår nærmeste gudstjeneste å omsette vår takknemlighet for Jesu frelsesverk i barmhjertighet mot dem som har det ondt.
«Vær barmhjertige, likesom også deres Far er barmhjertig» (Luk 6:36).
Gå omkring i Jesu navn,
hjelpe, trøste, stille savn,
vise medynk, tørre tårer,
lege alt som hjertet sårer.
Virke sådan i det stille,
– det var det jeg gjerne ville.
(Sb 719:1)
Fra andaktsboken «Ny Kraft»