Det har gått noen år er siden vi feiret jul i Bolivia i Sør-Amerika. Mye var annerledes enn i vårt overflods-Norge: folket, kulturen, tradisjonene og den ytre rammen.
Snøtunge grantrær og vinterkulde – det forbinder vi med rammen rundt julefeiringen vår. Der ute kommer julen midt i den varmeste årstiden (om regntiden lar vente på seg), med brunsvidde sletter der de enkle jordhusene med bølgeblikktak nesten går i ett med det grå landskapet.
Støv og søppel samler seg rundt hushjørnene, der løshundene roter rundt i håp om å stille sulten. Ja, de mest fattige oppsøker også disse søppelplassene for om mulig å finne noe som andre har kastet fra seg.
Men i sentrumsgatene i byen vår, Cochabamba, ble det pyntet med glitter og stas og fine utstillinger lenge før jul. Julestallen med Maria, Josef og det vesle Jesus-barnet fant vi i alle størrelser og utførelser. Bolivianerne er et religiøst folk, og jomfru Maria er en sentral skikkelse i den katolske tradisjonen. På markedsplassene var det også rikelig utvalg av gaveartikler, klær, sko og matvarer av alle slag, for de som hadde penger å kjøpe for.
Der, som i mange andre land i verden, er det stor forskjell på fattig og rik. Tiggere på gatehjørner eller utenfor husdørene var et dagligdags syn, men de økte ofte i antall i tiden før jul. – En utstrakt hånd med bønn om almisse, et brød eller andre ting den rike hadde til overs. Gaven ble tatt imot med takk og velsignelse over den som gav.
Så kom julaften. Det meste var ferdig forberedt til vår «norske» julefeiring, og jeg visste at barna våre så med forventning frem til julekvelden som var der om noen få timer. Jeg så ut av kjøkkenvinduet på det eneste treet vi hadde – den nydelige julestjernen. Det var det eneste som minnet oss om jul – ute. De små potteplantene som vi kjente så godt fra tiden i Norge, vokser seg store som trær under sørlige strøk.
Men jeg klarte ikke helt å slippe gleden til, med tanke på alle de rundt oss som knapt hadde mat på bordet, langt mindre nye klær og gaver til barna sine.
Jeg fikk ikke ro på meg og tenkte på ei fattig åttebarns-mor jeg kjente fra kvinneforeningen i kirken.
Ute var solen stikkende – tretti plussgrader var ikke akkurat det en nordmann ønsket seg til jul.
Full av tanker trasket jeg over den åpne sletten bort til hennes enkle jordhus. Jeg visste ikke om hun var hjemme. Nylig hadde mannen kommet full og brutal hjem og jaget både henne og barna på dør. Redde og forskremte måtte de søke ly og seng for natta i maisåkeren utenfor. Dette var ikke noe ukjent tilholdssted for dem. Selv om dagen var het, var det lite hjelp i det da natten kom. I en høyde av 2 500 meter over havet blir temperatursvingningene store, like sør for ekvator.
Hun var ingen tigger, men slet og strevde med litt klesvask her og der, og fikk på den måten noen slanter. Men det rakk knapt til de mange sultne magene.
Det er vanskelig å beskrive hva jeg følte da jeg kom dit. Hun var i alle fall der. Jeg trådte inn på jordgulvet i det enkle rommet. Et par-tre senger stod langs veggene, et enkelt bord – knapt en stol å sitte på. De få eiendelene deres lå i pappesker under sengene. På et lite gassbluss ble maten kokt.
Veggene var slitte, ingen bilder, bare en reklameplakat hang på skakke. Beskjemmet kom jeg frem med bærenettene mine – brukte klær, som våre barn ikke trengte – mat som jeg visste at de var glad i etter sin tradisjon, og noen leker jeg fant fra overfloden på barnerommet hjemme.
Og i hjemmet deres ble det jul. Takknemlige barneansikter og et tårevått mors-kinn vitnet om det. For meg ble dette til ettertanke både den julaften og mange ganger siden.
Det går an å kjenne seg fattig i all sin rikdom. Mange nordmenn opplever nok julen slik. Det går også an å bli rik midt i all sin fattigdom.
«For dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at han for deres skyld ble fattig da han var rik, for at dere ved hans fattigdom skulle bli rike» (2Kor 8:9).
«Herren er nær hos dem som har et sønderbrutt hjerte, og han frelser dem som har en sønderknust ånd» (Sal 34:19).
Får Jesus plass i ditt hjerte, enten du er nordmann eller bolivianer, da blir det ekte jul – med rikdom midt i din fattigdom. Tenk å få eie syndenes forlatelse, fred med Gud og håp om evig liv sammen med Jesus!