For en tid tilbake valfartet unge jenter til Oslo for å møte sitt idol, noen kjørt av sine fedre og mødre! Flere beskrev deres forhold til idolet som en forelskelse. Og han visste å spille på disse følelsene, både gjennom sine sanger og gjennom kontakten på sosiale medier.
Avisa Dagen introduserte sangeren som «den kristne artisten og tenåringsidolet» og sa at han «hele tiden har vært tydelig på sin kristne tro». Jeg hørte ingen som syntes hans kyniske lek med unge jenters følelsesliv var kritikkverdig, ingen spørsmål om hans liv var i samsvar med kristelig livsførsel. Unge lesere fikk ingen motforestillinger og ingen hjelp i møte med ungdomskulturen.
Flørting anses i dag for å være en uskyldig lek, ikke bare blant verdens mennesker, men også av mange i den troende forsamling. Det anses ikke som noe annet enn en lek, en erotisk lek med følelser og kropp. Den flørtende tilnærmingen til det annet kjønn trenger ikke å ha som mål å oppnå et dypere kjennskap og sikte mot et framtidig ekteskap, men har sin betydning her og nå. Den rytmiske musikken, bøker, blader og filmer bygger opp om erotikk som tillatt lek. Dans er en tillatt form for hor, sa forfatteren Sigurd Hoel. Kyssing og klining anses som helt uskyldig moro. Ungdomskulturen er fylt av denne holdningen, og den eri ferd med å bli dominerende også i de kristelige ungdomsmiljøene.
Vi hører ungdommer på kristne sommerarrangement fortelle at flørting er en viktig del av oppholdet. Det samme gjelder kristne internatskoler. For noen blir det en vane alltid å ha følge med noen, den ene etter den andre, bare for å ha noen å kose med. Snakker vi med de unge om dette? Taler vi mot den kyniske leken som mange bedriver, hvor enkelte etterlates som ribbede blomster? Når noen får «følge», gratuleres de gjerne, også når de heller burde advares eller tales til rette, og noen videre veiledning om hvordan en opptrer som par gis i liten grad. Det går kort tid fra en blir kjent til en får følge, og har en først følge, er den fysiske kontakten snart relativt sterk. Taler vi med de unge om hva som bør være grunnlag for fast følge og hva som må være målet? Gir vi dem råd om hvordan de bør te seg slik at de kan «vinne seg en ektemake i hellighet og ære»?
Når vi leser om at det er liten forskjell på bekjennende kristne ungdommer og andre når det gjelder seksualitet før ekteskapet, har vi voksne et stort ansvar. Vi har sviktet de unge og latt dem i stikken som får uten hyrde blant ungdomskulturens aggressive ulver.